Trail Of Tears: Free Fall Into Fear
Venneslas største eksportartikkel innen musikk er faktisk ikke Maria Arredondo, selv om det er inntrykket man får av dagspressen. Metalbandet Trail Of Tears har et stort publikum rundt omkring i Europa, men har aldri fått de store overskriftene her hjemme. "Free Fall Into Fear" beviser nok en gang at venndølene har kvaliteter som burde fenge også her til lands.
Trail Of Tears kan vel puttes i båsen symfonisk ekstremmetal, ikke veldig langt unna det området Dimmu Borgir regjerer, men med noe mindre fokus på synth. Bandet har eksistert siden midten av 90-tallet, og albumdebuterte i 1998 med skiva "Disclosure In Red". I løpet av de siste årene har de opparbeidet seg en stor fanskare i Europa, og gjort et par omfattende Europaturnèer, samt opptrådt på store metalfestivaler som Dynamo, Wacken og vår egen Inferno Festival.
Det har vært en ganske turbulent ferd med mange besetningsutskiftninger, krangel med plateselskap og andre utenomsportslige begivenheter, men musikalsk sett har bandet alltid levert varene. Trail Of Tears karakteristiske stil belaget seg tidligere på bruken av kvinnelig vokal i duell med frontmann fetRonny Thorsen, men dette er en saga blott på "Free Fall Into Fear". Istedet deles vokalen mellom Thorsen og det nye fulltidsmedlemmet Kjetil Nordhus (Green Carnation).
Og det funker helt fint det - for spesielt begynnelsen av "Free Fall Into Fear" lukter det virkelig svidd av. "Joyless Trance Of Winter" og "Carrier Of The Scars Of Life" er albumets to sterkeste låter, og de kommer som låt 1 og 2. Her får du brutale growlingpartier kombinert med straight cleanvokal, pakket inn i desperate melodier av høy klasse.
Det melodiøse står alltid i første rekke her, og selv om det ikke sitter helt på alle de ti låtene, er det mye å rope hurra for her.
PS! Sjelden konsert på norsk jord førstkommende fredag på Markens i Kristiansand.
Del på Facebook | Del på Bluesky