TRAIL OF TEARS: Et av norges beste ekstrem-metal band takker for seg
TRAIL OF TEARS: Et av norges beste ekstrem-metal band takker for seg

Slutt for Trail Of Tears

Vennesla-bandet Trail Of Tears er oppløst, i følge en beskjed på bandets hjemmeside. Bandet har nettopp kommet hjem fra en turnè i Mexico, og skulle etter planen gjøre tolv konserter i mellom-europa i desember. Alle konsertene blir avlyst.


Vi sakser følgende melding fra gruppas hjemmeside:

EVERYTHING HAS AN END...
TRAIL OF TEARS 1996-2006

It is with great regret that we announce that Jonathan, Kjell, Runar and Kjetil yesterday (November 28th, 2006) left Trail of Tears. The decision was taken with immediate effect, and thus the band does not longer excist. Trail of Tears will therefore have to cancel all forthcoming shows, including the Xmas Metalfest tour dates in December, and we sincerely appologize for any inconvenience this might lead to. We would like to thank everybody that has supported the band from the start 10 years ago, and of course especially our loyal fans all over the world. There was no longer the neccessary desire and energy left in the band to continue. And everything has an end.

Yours sincerely,

Jonathan Perez
Kjell Hagen
Runar Hansen
Kjetil Nordhus


Del på Facebook | Del på Bluesky

Trail Of Tears: Free Fall Into Fear

(05.04.05) Venneslas største eksportartikkel innen musikk er faktisk ikke Maria Arredondo, selv om det er inntrykket man får av dagspressen. Metalbandet Trail Of Tears har et stort publikum rundt omkring i Europa, men har aldri fått de store overskriftene her hjemme. "Free Fall Into Fear" beviser nok en gang at venndølene har kvaliteter som burde fenge også her til lands.


Infernalsk helg på Rockefeller og John Dee

(16.04.01) (Oslo/PULS): Tidenes første Infernofestival ble arrangert nå i påskehelgen. Det ble for festivalgjengerne en litt forskrudd påskefeiring, hvor et av hovedtemaene var Jesu' død og oppstandelse sett fra en litt annen synsvinkel. Stikkord kan nevnes som blant annet opp-ned-pentagrammer, opp-ned-kors og verdens lengste og tøffeste skinnfrakker. Selv var vi i en satans god stemning, da vi med mjød i kroppen skulle begi oss ut på vår ferd ned til de mørke festivalkamre. God stemning hersket også blant de øvrige festivalgjengerne. Vi tror de alle var ganske glade inne i seg, selv om mange av de så fryktelig slemme ut.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.