Janove Ottesen: Francis` Lonely Nights

Kaizers-Janove solodebuterer som melankolsk singer/songwriter. Sett i forhold til hvor mange dyktige artister av det slaget det finnes her på planeten vår, blir ikke dette mer enn middels ålreit opplevelse, og knapt nok det.


Med Kaizers Orchestra har Janove Ottesen vært delaktig i en suksesshistorie som mangler sidestykke her til lands. Bandet skapte sin egen identitet på en måte som få andre har klart, og de har som et av ytterst få norskspråkelige band gjort stor suksess utenfor landets grenser. Etter noen ekstremt intense år, er det på tide at både vi og bandet får en pause fra Kaizers Orchestra. Frontmann Janove Ottesen benytter dermed anledningen til å gi ut sitt aller første soloalbum. "Francis` Lonely Nights" har blitt Kaizers rake motsetning - kjemisk renset for oljetønner og el-gitarer og Waits-aktig omparock. En tilbakelent og melankolsk messende Ottesen er det som møter oss, når han med følsom stemme predikerer om livets skyggesider.

Funker det? Nei, i grunnen ikke. Janove har kommet opp med et par gullkorn her, men som et helhetelig produkt når ikke "Francis` Lonely Nights" opp i konkurransen med sine sjangerkollegaer.

Gullkorna er i første rekke "Neighbor Boy", som er folk på sitt ypperste, med banjo og det hele - og dette er nok albumets fineste øyeblikk. Den påfølgende "Down To The Vertigans" er også en god kandidat når albumets beste låt skal kåres. Den nye singelen "Black and White Movie" er en riktig så fengende poplåt, men ellers er det et godt stykke mellom høydepunktene her. For mange av låtene blir som fyllkalk å regne - ikke direkte dårlige, men altfor anonyme og uinteressante.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kammer-pop med Janove

(12.09.22) Det er lenge siden «danse ompa te du dør»! Nå snakker vi klassisk pop-musikk, også når det kommer til instrumenteringa.


Litt haltende fra Janove

(15.08.21) Det er alltid storslått med Janove. Denne gangen blir karnevalet litt vel sjanglete.


Janove i corona-stemning

(12.09.20) Når alt blir snudd på hodet, er det godt å vite at noen evner å snu seg rundt i imponerende tempo.


Janove Den Store

(23.01.18) Det er nesten ubegripelig hva han får til – Janove, fra et sted langt der ute på Vestlandet.


Korrekt!

(03.03.17) Kaizers Orchestra i ensom majestet. Janove leverer. Glimrende, enkelt og greit.


Diverse artister: Det Tusende Hjertet

(08.12.07) Musikalen «Det Tusende Hjertet» er et bestillingsverk i forbindelse med 50 årsjubiléet til Barne- og ungdomsteatret ved Rogaland Teater, og forener to av distriktets mest prominente skikkelser innenfor populærkultur: Forfatter og musiker Tore Renberg og Kaizersjef Janove Ottesen. Lydsporet, som tidvis skimter med en underliggende sus av Kaizers, er en kvalifisert suksess og en av de beste barne- og ungdomsplatene denne julen.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.