Janove Den Store

Det er nesten ubegripelig hva han får til – Janove, fra et sted langt der ute på Vestlandet.


Det begynner å bli lenge siden jeg oppdaga Janove, en dag da 1999 så vidt hadde rukket å bli et eller annet på 2000 - en merkedag som for meg på sett og vis fikk sitt foreløpige klimaks i «Violeta Violeta». Han har fått min oppmerksomhet mellom to permer, og det er langt fra alle plateutgivelser som finner veien til min notatblokk. Men «Artisten og Marlene» fra i fjor fikk jeg heldigvis med meg.

Janove (Ottesen) – jeg syns han skal få lov å ha et enkelt artistnavn – er et særsyn i norsk popmusikk. Ikke bare i norsk popmusikk. Den som skal finne hans likemann- eller kvinne, skal leite lenge – og det langt utafor våre grenser.

Janove brøyter rydning, men steller likevel med hva man kan kalle tradisjonell låtskriving. Han driver ikke med rap & hiphop – ikke et ondt ord om verken OnklP eller Kendrick Lamar! Men Janove befinner seg i en tradisjonen som knyttes til de virkelig store låtskriverne: Elton John, Paul McCartney, Stevie Wonder, Walter Becker & Donald Fagen.

Når det kommer til selve låtskrivinga, snakker vi om alt. Det harmoniske, det melodiske, det arrangementsmessige. Det strukturelle. Hele pakka. Jeg er veldig glad i en «enkel» artist som Neil Young, men skjønner at det ligger helt annerledes type tankearbeid bak en låt som «Engel», sangen som åpner dette vidunderlige albumet.

Ofte låter Janove som en potent pianotrio + vokal. Men kommer han trygt igjennom en låt som nesten må beskrives som innslaget i en musikal? Han gjør faktisk det, også. Duetten med Ane Brun i «Våpen» er ... dristig. Men det tipper aldri over. Spørsmålet er hva opphavsmannen svarer den dagen forespørselen kommer om å innlemme sangen i en sviske-musikal? For den forespørselen kommer, garantert. Vakkert er det, uansett.

Som helhet – hvordan skal man omtale dette albumet? Litt strigla Kaizers? Ja, men nøyaktig like kreativt. Jeg er helt sikker på at Janove vil leve mye lenger enn moderne DJ’er av typen Kygo og Alan Walker. Veldig mye lenger, faktisk. Det er nemlig forskjell på pop-industriell dusinvare og ekte pop-art.

JANOVE
Hengtmann
Petroleum Records


Del på Facebook | Del på Bluesky

Kammer-pop med Janove

(12.09.22) Det er lenge siden «danse ompa te du dør»! Nå snakker vi klassisk pop-musikk, også når det kommer til instrumenteringa.


Litt haltende fra Janove

(15.08.21) Det er alltid storslått med Janove. Denne gangen blir karnevalet litt vel sjanglete.


Janove i corona-stemning

(12.09.20) Når alt blir snudd på hodet, er det godt å vite at noen evner å snu seg rundt i imponerende tempo.


Korrekt!

(03.03.17) Kaizers Orchestra i ensom majestet. Janove leverer. Glimrende, enkelt og greit.


Diverse artister: Det Tusende Hjertet

(08.12.07) Musikalen «Det Tusende Hjertet» er et bestillingsverk i forbindelse med 50 årsjubiléet til Barne- og ungdomsteatret ved Rogaland Teater, og forener to av distriktets mest prominente skikkelser innenfor populærkultur: Forfatter og musiker Tore Renberg og Kaizersjef Janove Ottesen. Lydsporet, som tidvis skimter med en underliggende sus av Kaizers, er en kvalifisert suksess og en av de beste barne- og ungdomsplatene denne julen.


Janove Ottesen: Francis` Lonely Nights

(09.11.04) Kaizers-Janove solodebuterer som melankolsk singer/songwriter. Sett i forhold til hvor mange dyktige artister av det slaget det finnes her på planeten vår, blir ikke dette mer enn middels ålreit opplevelse, og knapt nok det.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.