The Libertines: The Libertines

Om du var en av de mange som falt pladask for Libertines høyenergiske garagerockdebut "Up The Bracket" i 2002, vil du ganske sikkert like det du hører på oppfølgeralbumet som er ute i disse dager. Spennende er det dog langt ifra å være.


Men aller først; hallo? Hvor vanskelig er det å finne på en tittel på skiva? Er det bare jeg som blir irritert over selvtitulerte album når det ikke er snakk om en debut? Smått fantasiløst, spør du meg. Den biten skal selvsagt ikke ha noen innvirkning på hvordan musikken nå skal vurderes.

De har ikke hatt noen lett vei mot oppfølgeralbumet, The Libertines. Utenommusikalske opptøyer har preget hverdagen til gutta i bandet, med innbrudd, slossing, arrestasjoner, høy dopfaktor og avvenningsklinikker. Egentlig ganske utrolig at bandet har klart å komme i mål med innspillingen av albumet, men her er det nå i hvert fall.

"Up The Bracket" bar preg av å være noe ujevn i prestasjonene, med noen utenomjordisk kule låter og en del ordinære saker. Denne følger i omtrent samme løypa som forgjengeren. Du har saker som "Can`t Stand Me Now", "The Man Who Would Be King", "Tomblands" og "Road To Ruin", som alle er særdeles bra, men ellers er det ingen virkelig outstanding låter å plukke fram blant de 14 sporene. Da blir det litt for langt mellom høydepunktene til at man kan være overbegeistret. Utover disse nevnte titlene, bærer brorparten av låtene her preg av å være litt for fantasiløse og uorginale.

Det funker altså som F når de treffer spiker`n på hue, men de bommer litt for ofte til at man skal kunne ta i bruk de store superlativene om dette albumet - som fint kan plasseres i den store skuffen merket litt over middels.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Peter Doherty: Endelig på Rockefeller

(14.01.10) Peter Doherty dukka til slutt opp i Oslo. For én gangs skyld virka det som han var i form, og bra var det.


Babyshambles: The Blinding EP

(28.11.06) Så gikk det altså som vi spådde for noen dager siden - konserten i Oslo ble nok en gang utsatt på grunn av Pete Dohertys stoffmisbruk. En liten trøst får være denne splitter nye ep`en hvor Babyshambles framstår som et tøft rockeband og ikke en gjeng med dop-huer.


Pete Doherty på rehab - igjen

(24.11.06) Nok en gang har skandalerockeren blitt lagt inn, og dette fører til nye kanselleringer. Foreløpig er det ikke kommet nyheter om at konserten på Sentrum Scene er avlyst, men konserten i Danmark som skulle være i morgen (25. november), er utsatt.


Kjapt og kaotisk fra The Libertines

(18.02.03) (Oslo/PULS): En time i selskap med de engelske hotshotene The Libertines utgjorde en helt greit mandagskveld. Taket løfta seg ikke akkurat, men bandet leverte vel egentlig som forventet.


The Libertines: Up The Bracket

(06.11.02) Det store rockeåret 2002, som mange ynder å kalle det, går mot slutten. Men stadig dukker det opp plenty med retro-rockeband som gjør det stort. Denne gangen er det engelske The Libertines som gir oss en skarp dose med god gammeldags popinfluert rock`n roll.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.