The Libertines: Up The Bracket
Det store rockeåret 2002, som mange ynder å kalle det, går mot slutten. Men stadig dukker det opp plenty med retro-rockeband som gjør det stort. Denne gangen er det engelske The Libertines som gir oss en skarp dose med god gammeldags popinfluert rock`n roll.
The Libertines legger mer vekt på det melodiøse, enn på det å spille så tøft, høyt og rått som mulig, og ligger dermed nærmest The Strokes av banda i samme sjanger. "Up The Bracket" er på langt nær like gjennomført som Strokes` "Is This It", men et par ubeskrivelig bra låter finner vi også her på Libertines` debutalbum, som er produsert av Clash-legenden Mick Jones.
Etter at nevnte Strokes slo igjennom, har det liksom blitt en kjennsgjerning at alle som spiller retro-rock skal sammenlignes med dem, men Libertines er helt klart det bandet som stiller nærmest, musikalsk sett.
Men, skal man skille seg nevneverdig ut i dagens usedvanlig sterke rockeverden, må man nesten skyte innertier for å markere seg. Libertines treffer ikke helt reint, men leverer allikevel et album som absolutt bør få bandet på kartet. Låter som "Death On The Stairs", "Boys In The Band", "Horrorshow" og "Up The Bracket" er saker som bør spilles på ethvert vorspiel med respekt for seg selv.
Innimellom kan de også roe tempoet betraktelig ned, som på den akkustiske "Radio America" og de lettbeinte poplåtene "Tell The King" og "The Boy Looked At Johnny", men det er ikke disse øyeblikkene som vil bli husket lengst fra skiva. Det er faktisk bemerkelsesverdig hvordan kvaliteten på låtene daler gradvis fra begynnelsen til slutten. Ikke det at det går fra superfantastisk til trist, men det er i mine ører de seks-sju første låtene som gjør at albumet faktisk gir et såpass bra inntrykk at det kan anbefales. Når "I Get Along" avslutter som tolvte låt, er det første halvdel av skiva som virkelig sitter igjen i hjernebarken.
Men totalt sett er dette en frisk plate, som så avgjort er verdt en investering.
Del på Facebook | Del på Bluesky