Napalm Death: Leaders Not Followers, pt 2

Velkjente Napalm Death, ett av grindcoresjangerens grunnleggende band, kommer altså med en ny plate. Dette er ikke en coversamling der mer eller mindre ukjente band hyller sine forbilder ved å covre favorittlåter, men tvert imot Napalm Death selv som gjør ære på band de føler at de har blitt inspirerte av.


Napalm Death har holdt på imponerende lenge (helt siden 1981) og det ser ikke ut til at de har planer med å gi seg med det første. Bandet skiftet plateselskap og valgte å signe opp på Century Media. Denne coversamlingen er deres første slipp på labelen. Leaders not followers: Part 1 var en EP som i likhet med del 2 inneholder coverlåter. Denne ble utgitt i 1999, og nå - fem år senere, kommer resten av låtene som ikke fikk plass eller ikke ble funnet passende på den første delen.

Skiva inneholder 19 låter, og det er for det meste hardcore og punk det går i. Det er stor forskjell på hvor gode de enkelte låtene er. Stoffet spriker fra bra til direkte dårlig. Napalm Death har gjort et godt tiltak ved å dra frem mange relativt obskure band, samtidig som de viser hva som har influert dem mest opp igjennom tiden. Av de større bandene som representeres her, finner vi Hellhammer, Kreator og Sepultura. Sepultura-låten "Troops of doom" er sammen med Cryptic Slaughters "Lowlife" de to bidragene som etter min mening gjør seg best.


Kanskje utgivelsen vil føre til at flere velger å sjekke ut de mindre kjente navnene slik at de leter frem gjemte gullkorn på den måten. Men for oss andre er det relativt uinteressant å anskaffe en skive som kun inneholder coverlåter der ikke alle holder samme standard som originalene en gang. Da venter vi heller på det forekommende studioalbumet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Verden trenger flere slike kvelder!

(13.11.26) Det var duket for en skikkelig metall-utblåsning på Vulkan onsdag 11.11. La oss kalle det en «minifestival" (Campaign for Musical Destruction 2026 som turneen heter) - med ikke mindre enn 4 band (vi så kun 3) som alle fikk skinne og levere nydelig trash/death/grind/hardcore punk-ish til øra blødde.


Tons of Rock: Institusjonen Napalm Death

(24.06.23) Det engelske grindcorebandet Napalm Death har vært en institusjon siden de startet i 1981. Da var jeg åtte år og hadde oppdaget Lou Reed, David Bowie og Depeche Mode. I årenes løp har jeg vært innom mange genre men akkurat grindcore … vel.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.