Napalm Death: Leaders Not Followers, pt 2

Velkjente Napalm Death, ett av grindcoresjangerens grunnleggende band, kommer altså med en ny plate. Dette er ikke en coversamling der mer eller mindre ukjente band hyller sine forbilder ved å covre favorittlåter, men tvert imot Napalm Death selv som gjør ære på band de føler at de har blitt inspirerte av.


Napalm Death har holdt på imponerende lenge (helt siden 1981) og det ser ikke ut til at de har planer med å gi seg med det første. Bandet skiftet plateselskap og valgte å signe opp på Century Media. Denne coversamlingen er deres første slipp på labelen. Leaders not followers: Part 1 var en EP som i likhet med del 2 inneholder coverlåter. Denne ble utgitt i 1999, og nå - fem år senere, kommer resten av låtene som ikke fikk plass eller ikke ble funnet passende på den første delen.

Skiva inneholder 19 låter, og det er for det meste hardcore og punk det går i. Det er stor forskjell på hvor gode de enkelte låtene er. Stoffet spriker fra bra til direkte dårlig. Napalm Death har gjort et godt tiltak ved å dra frem mange relativt obskure band, samtidig som de viser hva som har influert dem mest opp igjennom tiden. Av de større bandene som representeres her, finner vi Hellhammer, Kreator og Sepultura. Sepultura-låten "Troops of doom" er sammen med Cryptic Slaughters "Lowlife" de to bidragene som etter min mening gjør seg best.


Kanskje utgivelsen vil føre til at flere velger å sjekke ut de mindre kjente navnene slik at de leter frem gjemte gullkorn på den måten. Men for oss andre er det relativt uinteressant å anskaffe en skive som kun inneholder coverlåter der ikke alle holder samme standard som originalene en gang. Da venter vi heller på det forekommende studioalbumet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Tons of Rock: Institusjonen Napalm Death

(24.06.23) Det engelske grindcorebandet Napalm Death har vært en institusjon siden de startet i 1981. Da var jeg åtte år og hadde oppdaget Lou Reed, David Bowie og Depeche Mode. I årenes løp har jeg vært innom mange genre men akkurat grindcore … vel.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.