Øyafestivalens høydepunkt: TV On The Radio!

(OSLO/PULS): Middelalderparken var proppfull av styla Carlings-maskotter torsdag ettermiddag. Men den virkelige nye vinen, TV On The Radio, var overraskende ukjent for det fremmøtte hipsterkarnevalet. Etter torsdagens konsert, derimot, kommer TVOTR til å være på tilsvarende manges tunger og i platehyller over hele byen. For maken til konsert har ingen holdt på norsk jord på svært lenge.

/ /

Av Anders Finslo // 13.08.04

TV On The Radio er utpekt som det mest spennende og banebrytende NYC-bandet siden Strokes-revolusjonen for tre år siden. På Øyafestivalen torsdag ettermiddag rettferdiggjorde de statusen – og mer til – med et knallsterk musikalsk leveranse, ledsaget av en kledelig upretensiøs "just-for-the-love-of-it-holdning" man sjeldent ser hos band av dette kaliberet.

Men så er Brooklyn-gjengen også et sjeldent tilfelle. Debutplata "Desperate Youth, Blood Thirsty Babes" er kanskje det viktigste brobygger-eksperimentet mellom svarte og hvite musikktradisjoner siden Carlos Santana eller BRC-general Vernon Reids glanstid for mange herrens år siden.

TVOTR består av musikere med klare preferanser fra begge sider av rase-broene. Bandgrunnlegger Dave Sitek kommer fra den hvite, støyete avantgarde-scenen fra 80-tallet, og uttrykker seg til forveksling likt feedbackguru Lee Ranaldo i Sonic Youth. I går stod han som en hissig brilleslange med Coca Cola-logo på brystet (bandet er altså ikke kastet seg på rockekorrekte protester mot multinasjonale selskaper eller veike fuckyous til Bush og terrorkrigen), og meiet løs på tolvstrengsgitaren med kassevis av effektbokser med på laget.

Human-beatbox og vokalist Tunde Adebimpe, på sin side, innehar hele move-katalogen til James Brown, og synger funky og oppofrende gospelaktig over Siteks nowave-arrangementer. Turnetrommis Jaleel Bunton veksler allsidig mellom reggae, rock og pornofunk-rytmer, mens Kyp Malone binder Jamaica og Seattle sammen i finurlige nøster med Gibsongitarer og en gigantisk afrofrisyre.

Sammen låter det intet annet enn fantastisk. Fantastisk spennende. Fantastisk treffende. Fantastisk friskt. Og fantastisk annerledes. Ingen over og ingen ved siden av TV On The Radio, - verken på årets Øyafestival eller noe annet sted sommeren 2004.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Øyafestival Dag 3: Fortsatt sola som vant

(15.08.04) Sola brente oss nesten ihjel på lørdag. Men takket være pilsen, og til tross for band som Euroboys, kan vi melde om en verdig avslutning på årets Øyafestival.

Øyafestivalen Dag 2: Full av skuffelser

(14.08.04) Foruten den steikende sola var det smått med lyspunkter på fredagens Øyafestival. Men noen gode øyeblikk var det, deriblant fra supergruppa National Bank som sto for en feiende flott debutkonsert. Under følger anmeldelser fra festivaldagens oppturer og nedturer.

Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken

Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.

Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.

Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.

Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.