The Streets: A Grand Don't Come For Free

"A Grand Don't Come For Free" kunne vært et glimrende tegneseriehefte! Tenk deg en engelsk versjon av vår egen street-tegner Christopher Nielsen med manuset til Mike Skinner. Da hadde den historiebaserte, men tilsvarende "umusikalske" andreplata til The Streets kommet til sin virkelige rett.


"A Grand Don't Come For Free" er diametralsk forskjellig fra den vindskeive og hissige platedebuten "Original Pirate Material". Komping og melodimaking er fullstendig underordnet, og istedet har Mike Skinner ryddet plass til en historie i 11 avdelinger, om jakten på kjærlighet og en forsvunnen skoeske med 1.000 pund.

Historien er bygd kronologisk, som en klassisk narrativ med begynnelse-midtdel-slutt. Den er saftig fortalt, og strør om seg av artige gullkorn-formuleringer. Men hva hjelper vel det når formspråket i fortellingen er like forutsigbar som en Hollywood-film? Er ikke hele vitsen med The Streets at han skal forvirre og forvrenge måten å uttrykke seg på? Gi dette til Christopher Nielsen og kall det råmateriale. Jeg er sikker på han hadde gjort mer ut av "Grand Don't Come For Free" enn The Streets har klart selv.

Platedebuten "Original Pirate Material" snudde opp-ned på millioner av syn (og viten) syn på den britiske garage- og hiphop-sjangeren, da Mike Skinner snakket i sjokkgode formuleringer over supercatchy beats og instrumenttemaer.

Jeg husker de første ukene i platebutikken etter plateslippet for to år siden. Vi hadde konkurranse bak kasseapparatet om hvem som klarte å etterligne Skinners aksent og timing med best presisjon og innlevelse. Og da helga kom, og jeg gikk på grillfest med kompisene mine, var "Original Pirate Material" både debatt-objekt ved middagsbordet og dansefavoritt om natten. Musikalsk nyskaping og halsbrekkende retorikk hånd i hånd, med fingrene kludret sammen i usymmetriske koblinger.

Det eneste vi hadde tapt på tegneserie-versjonen av "Grand Don't Come For Free", er Mike Skinners sjarmerende arbeiderklasse-aksent. Men samtidig blir det behovet mer enn tilfredsstilt på "Original Pirate Material" - en plate som for alltid vil stå skrevet i historiebøkene med store blokkbokstaver.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Roskilde '08: Vellykket publikumsfrieri

(05.07.08) Mike Skinner, bedre kjent som The Streets, forsøkte først å få publikum til å synge for ham, men innså fort at seksti tusen berusede skandinaver ikke er de beste til å manøvrere gjennom tekster sunget på londonifisert Birmingham-engelsk.


The Streets til Øya

(13.04.04) The Streets - alias Mike Skinner - er klar for Øyafestivalen.


The Streets med nettalbum

(17.09.03) The Streets følger opp brakdebuten "Original Pirate Material" med en ren nettugivelse! Fra 14. oktober ligger minialbumet "All Got Our Runnins" tilgjengelig for nedlasting.


The Streets beholdt troverdigheten

(28.11.02) (Oslo/PULS): Mike Skinner alias The Streets har tjent ræva full av penger med et av årets aller beste debutalbum - "Original Pirate Material". Likevel var det frustrasjonen over hvor mye røyken koster i Norge, som han brukte som den røde tråden på Rockefeller der unggutten fra Birmingham skulle forsvare status som den tøffeste gutten i gata.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.