The Streets beholdt troverdigheten

(Oslo/PULS): Mike Skinner alias The Streets har tjent ræva full av penger med et av årets aller beste debutalbum - "Original Pirate Material". Likevel var det frustrasjonen over hvor mye røyken koster i Norge, som han brukte som den røde tråden på Rockefeller der unggutten fra Birmingham skulle forsvare status som den tøffeste gutten i gata.


The Streets / /


- Eight pounds for a packet of cigarettes?, fortviler Skinner mellom nesten hver eneste låt. Oslos urban-ungdom spiser det rått. Og det er greit. I løpet av en drøy time beviser The Streets at han ikke har lettet fra gateplanet i Birminghams fattigstrøk der han forvandlet dagboknotatene sine til en magisk hybrid av UK garage, reggae og hip-hop, som ingen tidligere hadde hørt maken til.

"Original Pirate Material" er ikke bare verdens søteste hevn mot geezerne på Birminghams gatehjørner, men også en real finger til dollarglisene i plateselskapene - og en vekker til fansen om at det nytter å stole på seg sjøl. På cockneydialekt synger han om å få juling, om svik, bedrag og nederlag. Og for de av oss som ikke henger med i termene i Birminghams gatespråk, har han sørget for å gi historiene et musikalsk uttrykk som tvinger fram rykninger i rockefoten.

Det tok likevel en stund før magien fikk skikkelig fotfeste da platesuksessen skulle framføres på direkten for hovedstadens gateungdom denne novemberkvelden. Mike Skinner er ikke verdens beste entertainer, og trenger nok ennå litt tid for å bli ordentlig varm i trøya som rappartist. Et drivende godt backing-band i samspill med latterlig morsomme videocollager på storskjerm bak scenen må derfor tildeles mye av æren for at intensiteten holdt seg oppe der hovedpersonen selv sviktet.

Og når andrevokalist Kevin Mark Trails etter hvert slipper til med et soulsirkus av en stemme på vakre ”It’s Too Late”, og radiohitene ”Has It Come To This" og ”Let’s Things Forward” sitter som et skudd i brystet, så er kvelden mer enn reddet.

Gjentatte ganger gjør Mike Skinner sitt eget show bedre ved å innta biroller, og dytte andre elementer fram i lyset. Ironisk er det når The Streets forlater scenen midtveis i settet, og ”Too Much Brandy” vises som musikkvideo - det er da taket virkelig løfter seg på Rockefeller.

I siste del av kvelden klarer The Streets endelig å snurre Rockefeller rundt lillefingeren, og publikum takker med å kaste ”eightpound-cigarettes” til en røyksugen Skinner. Hip-hoperne, fjortisberter, musikkpoliti fra Akersgata og Beckham-frisyrer står side om side og klapper The Streets taktfast til målstreken – vel fortjent.

For urban-Oslo fikk konstatert at The Streets fortjener posisjonen som gatas ubestrdte leder, selv om han fortsatt har litt igjen før han kan svare for seg face-to-face uten hjelp av kompisene sine.

fortjener posisjonen som gatas ubestrdte leder, selv om han fortsatt har litt igjen før han kan svare for seg face-to-face uten hjelp av kompisene sine.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Roskilde '08: Vellykket publikumsfrieri

(05.07.08) Mike Skinner, bedre kjent som The Streets, forsøkte først å få publikum til å synge for ham, men innså fort at seksti tusen berusede skandinaver ikke er de beste til å manøvrere gjennom tekster sunget på londonifisert Birmingham-engelsk.


The Streets: A Grand Don't Come For Free

(11.05.04) "A Grand Don't Come For Free" kunne vært et glimrende tegneseriehefte! Tenk deg en engelsk versjon av vår egen street-tegner Christopher Nielsen med manuset til Mike Skinner. Da hadde den historiebaserte, men tilsvarende "umusikalske" andreplata til The Streets kommet til sin virkelige rett.


The Streets til Øya

(13.04.04) The Streets - alias Mike Skinner - er klar for Øyafestivalen.


The Streets med nettalbum

(17.09.03) The Streets følger opp brakdebuten "Original Pirate Material" med en ren nettugivelse! Fra 14. oktober ligger minialbumet "All Got Our Runnins" tilgjengelig for nedlasting.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.