Glimt av magi på Rockefeller

(Oslo/PULS): Damien Rice var mannen bak et av fjorårets mest omtalte og kritikerroste album "O". I går gjestet han og hans band et utsolgt Rockefeller, og leverte en finfin konsert. Imponerte gjorde forøvrig også Josh Ritter som varmet opp.


Damien Rice + Josh Ritter / /


JOSH RITTER

Som support for Damien Rice får den unge singer/songwriter Josh Ritter muligheten til å eksponere seg selv for et større publikum. Fyren blir, som veldig mange andre i denne sjangeren, sammenlignet med Nick Drake, men her er det faktisk en relevant sammenligning. Ikke bare sjangermessig, men både stemmen og utseende er av Drake-kaliber. Han beviser i sin opptreden at han besitter et låtskrivertalent som absolutt kan føre han langt.

I tillegg har fyren bøttevis med sjarm, og han klarer å kapre oppmerksomheten til nesten hele lokalet. Imponerende også når han på sin siste låt, dedikert til Johnny Cash, stiller seg på ytterst på scenekanten og framfører sin hyllest rett ut i lufta, uten mikrofon og forsterkere. Mer unplugged er det ikke mulig å få det.

Josh Ritter lovet forøvrig å komme tilbake til Oslo med bandet sitt senere denne våren.

DAMIEN RICE

Hovedpersonen denne kvelden fylte John Dee i fjor høst, og denne gangen måtte etasjen over taes i bruk. Tettpakket og utsolgt, og som vanlig på slike konserter frykter man den sedvanlige plapringen blandt noen av publikummerne. Dette skulle vise seg å være ubegrunnet, for det var nemlig eksemplarisk oppførsel blant publikummet som bivånet Rice mandag kveld.

Konserten viste en fremragende artist, som forsøker litt for hardt å unngå det vanlige singer/songwriter-stempelet.


(Foto: Odd Inge Rand/PULS)

Det gjør han ved å til stadighet støye opp låtene på en måte jeg personlig ikke helt har sansen for, men som allikevel vitner om en artist som tør å utfordre både publikum, seg selv og sitt eget låtmateriale.

Damien Rice hadde publikum i sin makt hele tida, og med seg på scena hadde han et koppel med svært habile musikere, men det er to kvinner som utmerker seg i spesiell grad. En av disse var Lisa Hannigan. Med ei dame som dette med på laget kan det umulig gå galt. Hun løfter de fleste låtene flere hakk med sin ytterst følsomme vokal. Den andre kvinnnen jeg snakker om er cellisten, som også gir musikken det lille ekstra.

Jeg var dessverre ikke på konserten i fjor på John Dee, men såvidt jeg kan huske å ha hørt var Damien Rice ganske sprudlende og pratsom under den konserten. Det samme kan ikke sies om gårsdagens Rockefeller-konsert. Ikke før helt mot slutten av konserten fant han det for godt å kommunisere litt med sitt lydhøre publikum. Greit nok, han har blitt en ganske stor stjerne nå, men det skader ikke å gi litt mer av seg selv.

Høydepunktene var tross alt mange, men spesielt "Amie", "The Blower`s Daughter", "Older Chests" og "Cannonball" er guddommelig vakkert å høre. Et par av de nye låtene virker forøvrig også fantastisk gode, så det blir spennende å høre om hans neste album klarer å matche "O".


Del på Facebook | Del på Bluesky

Arcade Fire og Damien Rice klare for Hovefestivalen

(14.02.07) Hovefestivalen fortsetter å imponere med solide navn. Nå er irske Damien Rice og canadiske Arcade Fire klare. Begge spiller i Oslo i slutten av mars for et forlengst utsolgt Sentrum Scene.


Damien Rice til Norge

(14.11.06) Den populære irske singer/songwriter som nylig ga ut sitt andre album "9", har offentliggjort hvilke byer han skal besøke på sin europaturnè i mars neste år. Oslo står på plakaten, men spillested er ennå ikke fastsatt.


Damien Rice til Oslo

(18.09.03) Den 30. oktober bør du notere "John Dee!!!" i avtaleboka. Da spiller årets mest kritikerroste artist i Oslo.


Damien Rice: O

(24.07.03) Utslitte superlativer som sjelfull og delikat må igjen plukkes fram. Debuten til iren Damien Rice er et vakkert album, som har gjort det eksepsjonelt bra hjemme i Irland etter at den kom ut for over ett år siden. Nå er albumet tilgjengelig på våre breddegrader.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.