Damien Rice: O

Utslitte superlativer som sjelfull og delikat må igjen plukkes fram. Debuten til iren Damien Rice er et vakkert album, som har gjort det eksepsjonelt bra hjemme i Irland etter at den kom ut for over ett år siden. Nå er albumet tilgjengelig på våre breddegrader.


Det aller første som slår deg når du får kloa i denne skiva, før du i det hele tatt har fått somla deg til å sette den i spilleren altså, er det vanvittig fine coveret. Omslaget er formet som en liten dagbok, og inneholder teksthefte med diverse malerier og kunst laget av Lisa Hannigan, som har en sentral rolle på hele albumet, og Damien Rice selv. Det faktum at du må ha supermann-blikk for å kunne tyde selve tekstene, blir bare en bagatell.

Damien Rice er en erketypisk singer/songwriter på linje med folk som Tom McRae og Ron Sexsmith, og når du har havna i denne sjangeren er det stort sett låtskrivingen som avgjør om du kan måle deg med de beste. Rice har skrevet et knippe låter som vitner om en usedvanlig talentfull type. Et par av låtene er nok litt for ordinære til at de aller største ord bør taes i bruk foreløpig, men det er en veldig sterk debutskive vi har med å gjøre.

Jeg nevnte at Lisa Hannigan gjør mye ut av seg på albumet, og det er på det vokale plan. Hun bidrar med vakre harmonier med Rice, og hun brukes mye! Akkurat det aspektet er viktig for å skape variasjon i lydbildet, og det er vel heller ikke noe aber at hun er i besittelse av en silkemyk og svært behagelig stemme.

Jeff Buckleys gjenferd lurer i bakgrunnen, og låta "Amie" er noe av det fineste jeg har hørt på veldig lenge. Å måle noe opp imot Buckleys vanvittige tolkning av "Hallelujah" er urettferdig, så jeg skal ikke trekke det lenger enn som så - men gåsehudfaktoren er såvisst veldig tilstede når denne låta spilles. De andre låtene som utmerker seg i veldig positiv retning, er "The Blower`s Daughter", "Cannonball", "Elder Chests", "I Remember" og "Eskimo". Disse låtene er virkelig av eksepsjonelt høy standard, men bevares; de resterende låtene er også av såpass god kvalitet at denne skiva kan nytes i fulle åndedrag av de fleste kvalitetbevisste melankolikere.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Arcade Fire og Damien Rice klare for Hovefestivalen

(14.02.07) Hovefestivalen fortsetter å imponere med solide navn. Nå er irske Damien Rice og canadiske Arcade Fire klare. Begge spiller i Oslo i slutten av mars for et forlengst utsolgt Sentrum Scene.


Damien Rice til Norge

(14.11.06) Den populære irske singer/songwriter som nylig ga ut sitt andre album "9", har offentliggjort hvilke byer han skal besøke på sin europaturnè i mars neste år. Oslo står på plakaten, men spillested er ennå ikke fastsatt.


Glimt av magi på Rockefeller

(02.03.04) (Oslo/PULS): Damien Rice var mannen bak et av fjorårets mest omtalte og kritikerroste album "O". I går gjestet han og hans band et utsolgt Rockefeller, og leverte en finfin konsert. Imponerte gjorde forøvrig også Josh Ritter som varmet opp.


Damien Rice til Oslo

(18.09.03) Den 30. oktober bør du notere "John Dee!!!" i avtaleboka. Da spiller årets mest kritikerroste artist i Oslo.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.