Årabrot: Rogues Gallery

Årabrot er et navn å merke seg. Hardt, skittent og fullt av kvalitet. Ledet av en vokalist som høres ut som om han har rømt fra et galninghus.


Årabrot kommer fra Haugesund, og denne 12-tommer'n er deres andre utgivelse. De har tidligere sluppet syv-tommer'n "Adding D to Anger". Årabrot låter fremdeles mørkt, skittent og hardt. Og tidvis intenst bra.

Årabrot blander det beste fra moderne hardcore, god metal og bluesens desperasjon til et solid stykke arbeid. Her får du tidløse riff, drønnende trommer og vokalister som høres like desperate ut som vi forestiller oss personene vi møter i bøkene til Bukowski, Hemingway og Steinbeck.

Produksjonen er akkurat som bandet: Ekte, farlig og skitten. Dette bærer ikke preg av å være spilt inn for å selge, det er ikke glatt og ufarliggjort. Årabrot låter skikkelig rock, slik den burde være. Helt ulik Sone2-rocken.

Når vokalisten pratesynger seg gjennom de verste lidelsene, er Årabrot en sann nytelse. Du tror virkelig på det han synger, skriker, vræler og forteller deg.

Det føles som om Årabrot er noe som er steget opp og frem etter endeløs tråkking i motgang og år med desperasjon. Årabrot høres ut som all motgang, trøstesløshet og faenskap snudd til noe godt, positivt, meningsfullt. Årabrot er et av de rockebandene jeg hører mest på for tiden.

Årabrot har metalens stahet, hardcorens energi og bluesens lidelse. Og de har gjort seg fortjent til et stort publikum. For dette er kvalitet. Pur kvalitet.

Årabrot spiller på Kvarteret i Bergen 7. mars.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Årabrot på Høstsabbat 2022

(10.10.22) Høstsabbat er festivalen som gir deg det beste fra undergrunnen. Doom, metall, prog, spacerock og andre tunge sjangre. Puls' fotograf tok turen.


Full pott for Årabrot

(12.04.21) Årabrot er Karin Park og Kjetil Nernes - to musikanter som låter som alt annet enn en duo. Så kommer de da også nå i en sterkt utvida utgave. Dette er mektige saker.


Finn fram popcornet, Årabrot forteller oss om døde romerske keisere!

(20.02.21) Verden må bli ødelagt, status quo brytes ned, revolusjonen er her - og alt det der.


Nekromantisk aften med Okkultokrati, Haust & Årabrot

(17.09.10) Det er svært sjeldent man får en så sterk lineup som de banda som stod på scenen denne torsdagen på John Dee i Oslo. Puls var selvfølgelig tilstede og var vitner til at 3 av Norges absolutt beste metallband, ett etter ett, feide all tvil til side; Nekromantikken blomstrer i Norges land.


Årabrot: Revenge

(13.09.10) Med sin 4. fullengder setter Årabrot lista høyt for både seg selv, og andre band av den harde, eksperimentelle sorten, for lang tid fremover. "Revenge" er en komplisert men sterk plate, som bare blir bedre for hver gjennomlytting. Puls gjør et forsøk på å forklare hvorfor.


Årabrot: Proposing A Pact With Jesus

(03.06.05) Mer møkkete rock skal du lete lenge etter! Årabrot disker opp med åtte stykk tvers igjennom høyaggressive snutter på sitt debutalbum "Proposing A Pact With Jesus". Dette er for å si det rett ut jævlig stygt - men på en oppsiktsvekkende gjennomført måte.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


Da The Band’s Band feira The Band

(10.09.26) En varmende hyggekveld for gamle kjente, både på og i salen. Men det skrangla litt for mye – oppe på scenen.


President er mann for sin hatt

(10.09.26) Plutselig er det r’n’b-takter. Og jazz. Og masse trommer. Beinharde, sjukt tekniske trommer som går rett inn i margen. Ei veldig behagelig skive.


With a bang on the ear!

(07.09.26) Uten å se for mye på setlistene så langt i turneen, hadde jeg tenkt meg mer av et folk/freak-show i hovedsakelig akustisk format. «Fisherman’s Blues» og «Room to Roam» i ett, på en måte. Sånn ble det ikke. Men for et party det ble!


Arne Treholt – i et skimmer av gråsoner

(03.09.26) Brobyggeren som brente alle sine broer. Han som ikke sang i dur, heller ikke i moll – men noe midt imellom. Det fins mange måter å beskrive hva «gråsoner» betyr, og du får de fleste av dem anskueliggjort på Oslo Nye Teater.


Finere blir vel neppe indiepop?

(02.09.26) Det har aldri vært vanskelig å like Phoebe Bridgers, men for noen har hun kanskje vært smått utilgjengelig? «Lost Weekend» bør skaffe henne nye beundrere.