Årabrot: Rogues Gallery

Årabrot er et navn å merke seg. Hardt, skittent og fullt av kvalitet. Ledet av en vokalist som høres ut som om han har rømt fra et galninghus.

Av Trond Anders Fossum // 26.02.04

Årabrot blander det beste fra moderne hardcore, god metal og bluesens desperasjon til et solid stykke arbeid. Her får du tidløse riff, drønnende trommer og vokalister som høres like desperate ut som vi forestiller oss personene vi møter i bøkene til Bukowski, Hemingway og Steinbeck.

Produksjonen er akkurat som bandet: Ekte, farlig og skitten. Dette bærer ikke preg av å være spilt inn for å selge, det er ikke glatt og ufarliggjort. Årabrot låter skikkelig rock, slik den burde være. Helt ulik Sone2-rocken.

Når vokalisten pratesynger seg gjennom de verste lidelsene, er Årabrot en sann nytelse. Du tror virkelig på det han synger, skriker, vræler og forteller deg.

Det føles som om Årabrot er noe som er steget opp og frem etter endeløs tråkking i motgang og år med desperasjon. Årabrot høres ut som all motgang, trøstesløshet og faenskap snudd til noe godt, positivt, meningsfullt. Årabrot er et av de rockebandene jeg hører mest på for tiden.

Årabrot har metalens stahet, hardcorens energi og bluesens lidelse. Og de har gjort seg fortjent til et stort publikum. For dette er kvalitet. Pur kvalitet.

Årabrot spiller på Kvarteret i Bergen 7. mars.