Rod Stewart: As Time Goes By...

Rod Stewart er på feil jorde. Eller kanskje heller; på feil restaurant. Borti en krok sitter han og synger rein taffel-musikk - en sjanger han overhodet ikke behersker.


Albumet har undertittel "The Great American Songbook Volume II", og slippes temmelig nøyaktig ett år etter "It Had To Be You - The Great American Songbook".

Om du ikke allerede har gjort det - vær snill og besøk ovenstående link. Dette er nemlig enda mer av den samme sørpa, bare enda et hakk mer begredelig - og altså ikke verdt en helt "ny" anmeldelse.

Spesielt ille er duetten med Cher i "Bewitched, Bothered & Bewildered", men stort bedre går det ikke i samarbeid med verken Lisa Ekdahl ("Where Or When") eller Queen Latifah ("As Time Goes By").

Slapt, uinspirert, danskebåt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ooh la la! Hvilket Rod Stewart-party!

(13.11.21) Hvis du ikke liker dette albumet, liker du rett og slett ikke Rod Stewart. Og da kan du like godt slutte å lese her.


Rod Stewart klar med nytt album

(16.09.21) Han har kommet til nummer 31: Rod Stewart slipper nytt album 12. november.


Julemusikk? Du får det meste av Rod Stewart

(20.12.19) Det er nesten som å få Royal Albert Hall hjem i stua. Men altså med Rod Stewart på scenen.


Rod Stewart i kanonform

(12.10.18) I en alder av 73 har Rod Stewart kommet opp med et flunka nytt album som speiler hele hans karriere.


Sorry darling, fooled you again

(10.12.14) Lyst på litt sex, drugs and rock’n’roll – i bokform?


Norgeshistorias beste konsert? Garantert!

(17.06.13) Verdenshistorisk, vil jeg si. Jeg kan aldri tenke meg at The Beatles noen gang var bedre.


Rod Stewart: It Had To Be You - The Great American Songbook

(05.11.02) Nå surrer'n fælt. Det fins ikke lenger noe mål og mening, ingen retning, på hva Rod Stewart steller med. Han utvikler ikke sin karriere, han vikler seg inn i tullball. Svisker fra tida før første verdenskrig... Det kan umulig være derfor Gud ga Rod Stewart evnen til å synge rock'n'roll slik ingen andre kan.


Rod Stewart: Human

(06.06.01) Det var jo for godt til å være sant. Ja, 1998-utgivelsen "When We Were The New Boys" var nærmest for god til å være sann - Rod Stewart i ass-kickin' rock'n'roll-form. Nå er vi dessverre tilbake i hverdagen. "Human" er ei sammenhengende søtspuppe av typen Clapton-pop miksa med nymotens R&B - og noe som ligner en julesang eller to.


Charlie Harper: - Rod Stewart lærte meg å spille munnspill

(18.02.01) Han var "for gammal" til å være punker på allerede på slutten av 70-tallet, Charlie Harper. Det er kanskje derfor han har holdt på så lenge i ettertid også, for liksom å bevise at han ikke var en som bare hang seg på dengang. Selv om akkurat dét er lite trolig. I dag - 25 år seinere - er han en av ytterst få på sin alder som fremdeles flyr rundt med grønn punkesveis og skinnjakke, hopper opp og ned på scenen og kommer med "Police Are Fascists"-aktige utrop. Standhaftlig til det siste, det skal han ha og det står det faktisk stor respekt av. Han kunne sikkert ha valgt en mye mer konfortabel måte å gå alderdommen i møte på.


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


The Meffs til topps på Pstereo!

(11.09.26) Pstereo ser ut til å være i ferd med å "finne seg sjæl". Unge og ukjente band og navn dominerer.