Rod Stewart: As Time Goes By...

Rod Stewart er på feil jorde. Eller kanskje heller; på feil restaurant. Borti en krok sitter han og synger rein taffel-musikk - en sjanger han overhodet ikke behersker.


Albumet har undertittel "The Great American Songbook Volume II", og slippes temmelig nøyaktig ett år etter "It Had To Be You - The Great American Songbook".

Om du ikke allerede har gjort det - vær snill og besøk ovenstående link. Dette er nemlig enda mer av den samme sørpa, bare enda et hakk mer begredelig - og altså ikke verdt en helt "ny" anmeldelse.

Spesielt ille er duetten med Cher i "Bewitched, Bothered & Bewildered", men stort bedre går det ikke i samarbeid med verken Lisa Ekdahl ("Where Or When") eller Queen Latifah ("As Time Goes By").

Slapt, uinspirert, danskebåt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ooh la la! Hvilket Rod Stewart-party!

(13.11.21) Hvis du ikke liker dette albumet, liker du rett og slett ikke Rod Stewart. Og da kan du like godt slutte å lese her.


Rod Stewart klar med nytt album

(16.09.21) Han har kommet til nummer 31: Rod Stewart slipper nytt album 12. november.


Julemusikk? Du får det meste av Rod Stewart

(20.12.19) Det er nesten som å få Royal Albert Hall hjem i stua. Men altså med Rod Stewart på scenen.


Rod Stewart i kanonform

(12.10.18) I en alder av 73 har Rod Stewart kommet opp med et flunka nytt album som speiler hele hans karriere.


Sorry darling, fooled you again

(10.12.14) Lyst på litt sex, drugs and rock’n’roll – i bokform?


Norgeshistorias beste konsert? Garantert!

(17.06.13) Verdenshistorisk, vil jeg si. Jeg kan aldri tenke meg at The Beatles noen gang var bedre.


Rod Stewart: It Had To Be You - The Great American Songbook

(05.11.02) Nå surrer'n fælt. Det fins ikke lenger noe mål og mening, ingen retning, på hva Rod Stewart steller med. Han utvikler ikke sin karriere, han vikler seg inn i tullball. Svisker fra tida før første verdenskrig... Det kan umulig være derfor Gud ga Rod Stewart evnen til å synge rock'n'roll slik ingen andre kan.


Rod Stewart: Human

(06.06.01) Det var jo for godt til å være sant. Ja, 1998-utgivelsen "When We Were The New Boys" var nærmest for god til å være sann - Rod Stewart i ass-kickin' rock'n'roll-form. Nå er vi dessverre tilbake i hverdagen. "Human" er ei sammenhengende søtspuppe av typen Clapton-pop miksa med nymotens R&B - og noe som ligner en julesang eller to.


Charlie Harper: - Rod Stewart lærte meg å spille munnspill

(18.02.01) Han var "for gammal" til å være punker på allerede på slutten av 70-tallet, Charlie Harper. Det er kanskje derfor han har holdt på så lenge i ettertid også, for liksom å bevise at han ikke var en som bare hang seg på dengang. Selv om akkurat dét er lite trolig. I dag - 25 år seinere - er han en av ytterst få på sin alder som fremdeles flyr rundt med grønn punkesveis og skinnjakke, hopper opp og ned på scenen og kommer med "Police Are Fascists"-aktige utrop. Standhaftlig til det siste, det skal han ha og det står det faktisk stor respekt av. Han kunne sikkert ha valgt en mye mer konfortabel måte å gå alderdommen i møte på.


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.