Amundsen: Amundsen

Norsk psych-rock har vi ikke vært bortskjemt med i løpet av musikkhistorien. Amundsen forsøker å gjøre noe med det, og har kommet opp med en begivenhetsrik og tidvis spennende debut.


Bandet består av en rutinert gjeng med musikere, med erfaring fra band som Gluecifer, Locomotives, Kaada og Jim Stärk. Singelen "The Moonwalker" som dukket opp i april, bar bud om at noe stort var på gang, og denne selvtitulerte debuten klarer med nød og neppe å innfri forventningene.

Èn time i selskap med Amundsen er en musikalsk reise i en tidmaskin som har de fleste stoppestedene på 60 og 70-tallet, men som også sneier innom 90-tallet innimellom. Første stoppested, "Kama Sutra (The Wind)", er iallefall svært så tydelig Doors-inspirert, med sitt slentrende "Riders on The Storm"-lignende komp. Neste stopp er den noe mer moderne rockeren "The Moonwalker", som fremdeles er en sterk låt.

Den dronete seks-minutteren "Never Be Faithful" blir både for stillestående og masete for mine ører, mens den nye singelen "Band Aid" er reinspikka 60-talls garasjerock som ikke klarer å engasjere til så mye annet enn å skippe til neste låt. "The Cowboy" derimot er kanskje skivas stiligste låt. En ganske up-tempo låt som avløses nå og da av et luftig svevende refreng. Fräsh og fin, denne!

Mot slutten får vi et par drivende gode ballader, i form av "Wonderland", som dog kunne vært noen minutter kortere - og "She`s Got It", før shoegazing-låta "The Sorrow", som klokker inn på i underkant av 14 minutter, avslutter den musikalske reisen.

Mye bra her, men også en del dølle partier som med fordel kunne vært luka vekk. Debuten er allikevel godkjent, og vi satser på at dette ikke blir det siste vi hører fra bandet med det velklingende navnet Amundsen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Amundsen: The Moonwalker (singel)

(15.04.03) Bandet Locomotives hadde noe stort på gang mot slutten av 90-tallet, men fikk aldri tilrevet seg noe stort gjennombrudd. De skifta navn til Lokomotiv uten at det hjalp nevneverdig, men har nå lagt det tog-relaterte bak seg, og kaller seg rett og slett Amundsen.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.