Amundsen: Amundsen

Norsk psych-rock har vi ikke vært bortskjemt med i løpet av musikkhistorien. Amundsen forsøker å gjøre noe med det, og har kommet opp med en begivenhetsrik og tidvis spennende debut.


Bandet består av en rutinert gjeng med musikere, med erfaring fra band som Gluecifer, Locomotives, Kaada og Jim Stärk. Singelen "The Moonwalker" som dukket opp i april, bar bud om at noe stort var på gang, og denne selvtitulerte debuten klarer med nød og neppe å innfri forventningene.

Èn time i selskap med Amundsen er en musikalsk reise i en tidmaskin som har de fleste stoppestedene på 60 og 70-tallet, men som også sneier innom 90-tallet innimellom. Første stoppested, "Kama Sutra (The Wind)", er iallefall svært så tydelig Doors-inspirert, med sitt slentrende "Riders on The Storm"-lignende komp. Neste stopp er den noe mer moderne rockeren "The Moonwalker", som fremdeles er en sterk låt.

Den dronete seks-minutteren "Never Be Faithful" blir både for stillestående og masete for mine ører, mens den nye singelen "Band Aid" er reinspikka 60-talls garasjerock som ikke klarer å engasjere til så mye annet enn å skippe til neste låt. "The Cowboy" derimot er kanskje skivas stiligste låt. En ganske up-tempo låt som avløses nå og da av et luftig svevende refreng. Fräsh og fin, denne!

Mot slutten får vi et par drivende gode ballader, i form av "Wonderland", som dog kunne vært noen minutter kortere - og "She`s Got It", før shoegazing-låta "The Sorrow", som klokker inn på i underkant av 14 minutter, avslutter den musikalske reisen.

Mye bra her, men også en del dølle partier som med fordel kunne vært luka vekk. Debuten er allikevel godkjent, og vi satser på at dette ikke blir det siste vi hører fra bandet med det velklingende navnet Amundsen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Amundsen: The Moonwalker (singel)

(15.04.03) Bandet Locomotives hadde noe stort på gang mot slutten av 90-tallet, men fikk aldri tilrevet seg noe stort gjennombrudd. De skifta navn til Lokomotiv uten at det hjalp nevneverdig, men har nå lagt det tog-relaterte bak seg, og kaller seg rett og slett Amundsen.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.