Amundsen: Amundsen

Norsk psych-rock har vi ikke vært bortskjemt med i løpet av musikkhistorien. Amundsen forsøker å gjøre noe med det, og har kommet opp med en begivenhetsrik og tidvis spennende debut.


Bandet består av en rutinert gjeng med musikere, med erfaring fra band som Gluecifer, Locomotives, Kaada og Jim Stärk. Singelen "The Moonwalker" som dukket opp i april, bar bud om at noe stort var på gang, og denne selvtitulerte debuten klarer med nød og neppe å innfri forventningene.

Èn time i selskap med Amundsen er en musikalsk reise i en tidmaskin som har de fleste stoppestedene på 60 og 70-tallet, men som også sneier innom 90-tallet innimellom. Første stoppested, "Kama Sutra (The Wind)", er iallefall svært så tydelig Doors-inspirert, med sitt slentrende "Riders on The Storm"-lignende komp. Neste stopp er den noe mer moderne rockeren "The Moonwalker", som fremdeles er en sterk låt.

Den dronete seks-minutteren "Never Be Faithful" blir både for stillestående og masete for mine ører, mens den nye singelen "Band Aid" er reinspikka 60-talls garasjerock som ikke klarer å engasjere til så mye annet enn å skippe til neste låt. "The Cowboy" derimot er kanskje skivas stiligste låt. En ganske up-tempo låt som avløses nå og da av et luftig svevende refreng. Fräsh og fin, denne!

Mot slutten får vi et par drivende gode ballader, i form av "Wonderland", som dog kunne vært noen minutter kortere - og "She`s Got It", før shoegazing-låta "The Sorrow", som klokker inn på i underkant av 14 minutter, avslutter den musikalske reisen.

Mye bra her, men også en del dølle partier som med fordel kunne vært luka vekk. Debuten er allikevel godkjent, og vi satser på at dette ikke blir det siste vi hører fra bandet med det velklingende navnet Amundsen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Amundsen: The Moonwalker (singel)

(15.04.03) Bandet Locomotives hadde noe stort på gang mot slutten av 90-tallet, men fikk aldri tilrevet seg noe stort gjennombrudd. De skifta navn til Lokomotiv uten at det hjalp nevneverdig, men har nå lagt det tog-relaterte bak seg, og kaller seg rett og slett Amundsen.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.