Lisa Marie Presley: To Whom It May Concern
Tro det eller ei, men dette er faktisk mye mer enn bare sånn passelig kurant. Med sin debut leverer Lisa Marie Presley et gjennomført skikkelig pop/rock-album det er all grunn til å sette store NB!er ved.
Hun kunne jo ikke fått et vanskeligere utgangspunkt, stakkar. Julian Lennon er nå en sak - og det gikk da heller ikke spesielt bra. Men å være dattera til Elvis Presley, for seinere å bli den fraskilte kona til Michael Jackson - det er... hva er det de sier på travspråket - 100 meter tillegg?
Det er da du i utgangspunktet tenker at... kunne de nå ikke latt jenta få være i fred? Penger har'a jo nok av, som enearving til Graceland.
Så leverer hun i stedet et album som antyder at noen kan ha gjort hva de kan for å skjule hennes talent alle disse åra. Hun er faktisk blitt 34.
I motsetning til sin far, Kongen - som ikke skreiv en hel sang gjennom hele sitt turbulente liv - skriver Lisa Marie alt sitt materiale sjøl. Det gjør hun på ytterst snedig vis. Låtene er tilgjengelige som bare det - likevel gir hun deg den helt opplagte følelsen av ikke å ha hørt noen av dem før.
I tillegg er hun en sterk vokalist. Hun har full kontroll, og viser stadig vekk evnen til å ta makta i produksjonen. Som Cher (når hun ikke surrer seg bort i vocodere).
Produksjonen er (tidvis) tung, og veldig oppfinnsom og levende pop/rock. Lite maskiner - ypperlige musikere.
Et lite mirakel? Vel. Tittelen kan antyde at opphavskvinnen sjøl mener ingen vil bry seg uansett. Så er ikke tilfelle. Tvert imot er det grunn til å tro at svært mange i løpet av relativt kort tid vil ha fått med seg at Elvis Presley ga oss mer enn hva han sjøl fikk oppleve å ha skapt.
Hvis ikke Michael Jackson har skrivi alle låtene, da - men det høres avgjort ikke slik ut.
Del på Facebook | Del på Bluesky