Raised Fist: Dedication

Raised Fist viser at Burning Heart fremdeles kan gi ut spennende hardcore, selv om band som Breach og Refused er oppløst. Raised Fist er et utrolig energisk og stramt band, men ”Dedication” blir noe for lik deres forrige album, ”Ignoring The Guidelines”.

Av Trond Anders Fossum // 31.12.02

Og det er der noe av problemet med dette albumet ligger. Det er ingen tvil om at Raised Fist lager bra hardcore, men ”Dedication” blir for lik ”Ignoring The Guidelines”. Det er som om Raised Fist har lagd det samme albumet om igjen.

Den største forskjellen på de to platene, er at ”Ignoring The Guidelines” hadde de beste enkeltlåtene, mens ”Dedication” er mer jevn og helhetlig.

Raised Fist turnerte lite de første årene av sin karriere. Mellom de to siste albumene har de gjort en del spillejobber, og det kan for så vidt høres her. Dette er stram og presis hardcore med god produksjon.

Vokalisten gjør en fantastisk jobb, han klarer faktisk å synge til dette sinnssyke tempoet. Det er det ikke mange hardcore-vokalister som klarer på samme vis. Du hører at han har noe på hjertet, og du hører at han er sint.

Det er vanskelig å trekke frem noen enkeltspor hele. Det blir litt for likt, rett og slett. Men den siste sangen, ”Between The Demons”, skiller seg iallfall ut. Den høres ut som en hyllest til nå oppløste Breach. Altså mørkere enn resten av albumet.

Okei. Det er en sang til som skiller seg positivt ut. ”Disable Me” er en forbanna bra sang. Tight og energisk hardcore med et fandenivoldsk driv. Det drar seg hele tiden oppover mot et enormt klimaks, som ender i en herlig utløsning. ”Illustration of Desperation” er en annen låt som klart viser hva Raised Fist handler om.

Raised Fist er store på energi og kraft. Og det overgår at de faktisk mangler litt variasjon i låtene sine. Det skal godt gjøres å være mer energiske enn disse guttene. Men vi har hørt dette bandet minst like bra tidligere.