Pet Shop Boys: Release
Jeg husker fortsatt første gang jeg hørte "West End Girls"... Denne plata er faktisk like fin - hele veien. Hvis ikke dette er POP, så veit ikke jeg hva pop er. Neil Tennant og Chris Lowe skriver så fine melodier at jeg blir reint våryr.
De er nok en anelse mer akustisk basert enn for femten år siden, men oppskriften har de holdt fast ved. Hvis du kjenner dem fra før, og lurer på min påstand: Be ekspeditøren om å få høre "E-Mail".
Kjernen i pop according to Pet Shop Boys? God melodi. Du skal ikke ha hørt refrenget mer enn en gang før du synger med:
- Send me an e-mail that says I love you.
Og så uendelig trist Tennant kan være, når han synger sånt som dette:
Love is a casastrophe
Look what it's done to me
Brought me down here so low
Stranded, nowhere to go...
Noe av hemmeligheten ligger også i at Neil Tennant aldri egentlig behøver å heve røsten. Alt som skal sies ligger der - i selve sangen. Han har forresten falt for fristelsen av å benytte vocoder, men han gjør også det med stil (som om det skulle være noe å lure på).
Hans beretning om å bryte loven i London må jo bare bli en megahit - for langt flere enn de som befolker homsediscoene i West End.
Del på Facebook | Del på Bluesky