Pet Shop Boys: Flat hitparade

(Oslo/PULS): "We Are Still The Pet Shop Boys" avsluttet Neil Tennant med foran et fullsatt Sentrum Scene søndag kveld. 21 år etter "West End Girls" er duoen Tennant og Lowe fremdeles i gamet, og fremførte en hitparade av de sjeldne - selv om uttrykket deres live er vel flatt.


Pet Shop Boys / /


Uten sammenlignign forøvrig, finnes det jo andre "elektroniske" band som Depeche Mode eller etterkommere som Air og andre som utnytter frekvensområder og uttrykkene deres bedre enn Pet Shop Boys. På sitt beste hørtes duoen ut som et middels diskotek med et i overkant irriterende snilt volum - ihvertfall i begynnelsen. I tillegg til de to, besto "bandet" av to mannlige og en kvinnelig vokalist, samt to dansere.

Neil Tennant og Chris Lowe besøkte en stor klubb, og ikke en arena som de kanskje er mest vant til - og der lå kanskje frykten i å gi folk litt for mye bakoversveis. Men de 1600 besøkende, med en sterk overvekt av menn, våknet gradvis sammen med lydmannen da vi var kommet midtveis.

Pet Shop Boys har mengder av hits, og deres Pop Art-samlealbum er et manifest av de sjeldne. På Sentrum Scene fikk vi de aller fleste av dem, igjennom over 100 minutter av lyd snekret i studio av herrene Tennant og Lowe. Førstnevnte sang forøvrig lovlig surt ved flere anledninger, spesiellt på "Dreaming Of The Queen".

En aften med Englands store hitmakere byr på mye nostalgi, fra den gangen man gikk på diskotek i Ball-genser og tannregulering. Derfor var det vel mange som smilte litt skjevt da den både grå- og tynnhårede Neil Tennant dro sine strofer fra "Suburbia", "Rent", "Left To My Own Devices" og partypleaseren "It's A Sin".


PET SHOP BOYS: Mye diskotek-nostalgi. Foto: Odd Inge Rand.

"Always On My Mind" var noe mager, da den i sin studioversjon har et synthriff som står stemplet i øregangen din etter lytting. På Sentrum Scene hørtes Chris Lowes tangenter ut som om han hadde sprunget til nærmeste lekebutikk og funnet det første og billigste Casio-keyboardet han fant. Og for all del, godeste Elvis Presley har nok snudd seg i graven flere ganger siden denne versjonen kom på banen for 20 år siden. Kanskje i samme grad som Bono har revet seg i håret etter Pet Shop Boys' sin versjon av "Where The Streets Have No Name"? Selvsagt i den noe usmakelig hybridversjonen med "Can't Take My Eyes Of You".

Musikalsk voldtekt av coverlåter eller ikke; Tennant og Lowe landet noenlunde støtt etter at avslutningen "Go West" hadde løftet taket i Torggata, og da hadde de aldrende legendene servert alt fra gjennombruddet "West End Girls" til fjorårets Elemental-låt "Integral", ikledd tøft scenedesign og passelig med høflig publikumsflørt.

Pet Shop Boys spilte dette på Sentrum Scene:

God Willing/We're The Pet Shop Boys/Left To My Own Devices/I'm With Stupid/Suburbia/Can You Forgive Her/Minimal/Shopping/Rent/Dreaming Of The Queen/Heart/Opportunities/Integral/Paninaro/Numb/Se A Vida E/Domino Dancing/Flamboyant/Home & Dry/Always On My Mind/Where The Streets Have No Name/West End Girls/Sodom And Gomorrah Show

Ekstra: It's Hard/It's A Sin/Go West


Del på Facebook | Del på Bluesky

Årets sommerskive fra Pet Shop Boys?

(10.05.24) Neil Tennant synger like fint som han alltid har gjort - og tro det eller ei, men Pet Shop Boys har evnen til å fornye seg. Dette er faktisk ei rimelig kul og ekstremt dansbar skive.


Pet Shop Boys: Perfekt pop og elendig vær over Oslo

(18.06.22) Svært dårlig vær og tilsvarende god popmusikk avsluttet OverOslos nest siste festivaldag. Hvem skulle trodd at lett pop og tungt regn var en slik perfekt kombinasjon?


Pet Shop Boys - The never ending story

(31.01.20) Jeg glemmer aldri mitt første møte med Pet Shop Boys. På stranda med et håndkle og en splitter ny Sony kassett-walkman. Året var 1986. Ut av denne ytterst moderne dingsen strømma lyden av «West End Girls», og jeg kunne nesten ikke tro mine egne ører.


Pet Shop Boys i Grieghallen

(09.05.07) (Bergen/PULS): Gamle helter inntok Bergen for første gang, og lagde fest for et entusiastisk publikum i Grieghallen med en hitparade av de sjeldne.


Pet Shop Boys: Fundamental

(04.06.06) Tjue år etter at de lærte oss forskjellen på eller sammenhengen mellom jenter fra vestkanten og gutter fra østkanten, overgår de seg sjøl. For et feiende, flott pop-album!


Pet Shop Boys: Release

(25.04.02) Jeg husker fortsatt første gang jeg hørte "West End Girls"... Denne plata er faktisk like fin - hele veien. Hvis ikke dette er POP, så veit ikke jeg hva pop er. Neil Tennant og Chris Lowe skriver så fine melodier at jeg blir reint våryr.


Pet Shop Boys, liksom

(01.02.00) Det er kvelden da det av en eller annen grunn er finfine forhold på damedo, men kø til trengsel foran pisserenna. Pet Shop Boys er i by’n!


Pet Shop Boys: Night Life

(31.01.00) Ved en inkurie fikk vi aldri anmeldt ’99-albumet fra Pet Shop Boys. I anledning kveldens konsert i Oslo Spektrum, retter vi opp dette latterlige, misforhold.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.