Håkan Hellström: Luften Bor I Mina Steg (EP)
- Men jag vill ju bara sjunga! Synger Håkan Hellström. Og som han synger! Da han for et drøyt halvår siden gjesta Norwegian Wood fabla jeg om "sin generasjons Ulf Lundell". Nå er jeg helt sikker: Håkan Hellström har potensiale til å bli den aller største pop-stjerna det nordiske markedet noensinne har fått oppleve.
Det høres kanskje litt kjedelig ut, når Håkan - vi er blitt på fornavn med ham nå - sier han har gått tilbake til "den viseskatten han vokste opp med"? Ta det med ro. Dette er'ke mye "visesang".
Han har med seg sitt faste og kjære band, og han gjør så definitivt sine egne versjoner. Uttrykket "coverlåt" får liksom en helt annen dimensjon med Håkan bak mikrofonen.
Det åpner fantastisk, med Svensk Folkevise over alle Folkeviser - "Visa Vid Vindens Ängar", signert Mats Paulson. Fortsettelsen, Ted Gärdestads "Äntligen På Väg", er mildt sagt spretten. Deretter blir det - unnskyld uttrykket - helt forjævlig bra!
Om du er klar over det eller ei; du har helt sikkert hør "Trubbel" - Olle Adolphsons helt vanvittig fine sang, som (i første rekke) Monica Zetterlund har gjort til en klassiker av den virkelig klassiske sorten. Håkan Hellström gjør den helt... annerledes - men i mine ører akkurat like storveis som Zetterlund, ei dame som kunne vært hans bestemor, gjorde det en gang på 60-tallet (vil jeg tro).
Og du skal vite at dette er en prestasjon, for her snakker vi ikke om noe så dagligdags som å hoppe etter Sven Hannavald. Å synge etter Monica Zetterlund har vi alle trodd var klin umulig. Helt til Håkan Hellström.
Men så, helt til slutt - inntreffer et av de største musikalske miraklene jeg har fått oppleve. Tom Paxton skreiv sangen, Fred Åkerström oversatte den i sin tid til svensk, Håkan Hellström sender sangen inn i Evigheten - tur retur og tur retur, igjen og igjen.
Ta deg nå tid (ja, jeg veit det ofte er kjedelig med lyriske sitater) - og legg til gitarrer, klockor, althorn, citra, körer - och Håkan Hellström:
Återigen gryr dagen vid din bleka skuldra
Genom frostigt glas syns solen som en huldra
Ditt hår det flyter över hela kudden
Om du var vaken skulle jag ge dig
Allt det där jag aldrig ger dig
Men du jag ger dig min morgon
Jag ger dig min dag
Hør her, kjære venner - og dette er ikke for å sette i gang noe slags gråtekor: Her er det ikke bare Fred Åkerström som, høyt der oppe i Himmelen, tar til tårene slik at resultatet ikke blir små bekker, men diger elver!
Om det fins en Skaper, er dette å anse som en takk for at han eller hun velsigna oss med Håkan Hellström. Det må være denne plata hun fikk i velkomstpresang, der borte i Nangijala, Astrid Lindgren.
Del på Facebook | Del på Bluesky