Sting: ...All This Time
Inntil nå har jeg gått i den tro at konserten Sting skulle holde 11. september ble avlyst. Det er den dagen, du veit - men så viser det seg at det bare var web-avdelinga som ble kappa. Planen var en storstilt internett-fest, men så forsvant World Trade Center. Publikum i Toscana fikk imidlertid sitt, og hvilken konsert de fikk!
Mitt forhold til Sting kan grovt sett oppsummeres slik: Jeg elska de første Police-skivene, men utover på det tidlige 80-tall fortok interessen seg. Så gjentok det samme seg hva hans solo-karriere angår; jeg virkelig storkoste meg med "The Dream Of The Blue Turtles" og "Nothing Like The Sun". Så... gikk liksom både han og hans ypperlige musikanter seg vekk i glattere og glattere feinschmeckeri. Her fins unntak, for all del, og fyren har enda til gode å gi ut et ordendtlig svakt album - men likevel. Jeg gikk kort og godt lei.
Det er således overmåte hyggelig å kunne melde at Sting har funnet tilbake til sitt gamle jeg. Eller kanskje heller: Først nå har jeg følelsen av at den nye Sting - post-Police-Sting - har funnet sitt egentlige jeg.
Det handler bl.a. om tempo i låtene - det er nemlig ofte veldig vanskelig for musikere; å finne korrekt tempo. Musikkhistoria er full av eksempler på låter som først har vært ballader, så blitt endra til uptempo - eller om vendt - og plutselig framstått helt annerledes og helt... riktig. Her føles alt så riktig, så riktig.
Til og med "Roxanne" har han nå greid å gjøre en ny vri på, som - i motsetning til hva han har prestert live de siste fem-seks åra - ikke gjør skam på den fenomenale originalen.
Mix av pop og jazz? Ja, en mer fullendt mix av pop og jazz er det vanskelig å tenke seg. Og det låter altså ikke halvveis ditt og halvveis datt. Sting får det til å låte som en kompakt stilart.
Noe av årsaken ligger i hans blåsere. Der saksofonisten Branford Marsalis i sannhet var hip i Sting-sammenheng, låter Chris Botti (trompet) og Clark Gayton (trombone) mye mer... pop. Innimellom frambringer de et lydbilde som sender tankene til James Pankow & Lee Loughnane i Chicago!
Dette er så ubetinga en av høstens aller største og gledelige overraskelser.
Del på Facebook | Del på Bluesky