Sting (snart 64) - Terningkast 4

Det var en overraskende positiv og hit-drevet Gordon Matthew Thomas Sumner som entret scenen på Olavsfestdagene, foran 6000 godt voksne trøndere, på kanskje sommerens aller fineste dag. Alt var egentlig perfekt fra start til slutt, det eneste som manglet var litt visuel energi på scenen, pluss det lille ekstra.


Sting / /


Ja, dette er kanskje tidenes enkleste anmeldelse og skrive, fordi hele konserten var som å sette på en «Best of»-plate med vår kjære artist, bortsett fra den lille wow-faktoren som aldri kom. Kanskje man glemmer at Sting er snart 64 år, og da skal man kanskje ikke forvente noe mer, men det er helt greit, fordi undertegnede tror at alle som var på Borggården var storfornøyd. Sting sin sangstemme var feilfri, bandet var det heller ingenting å si på, (Vinnie Colaiuta og David Sancious var begge med), men det er nok likevel ingen som dro hjem etterpå å tenkte at dette var tidenes konsert. Kanskje han bevisst «dummet det litt ned» da han så publikum, fordi noe mer sofistikert publikum skal man lete lenge etter.

Hitsene kom som sagt på rekke og rad, for mange å nevne egentlig, eller hva sier du om «If I Ever Lose My Faith In You», «Englishman In New York», «Message In A Bottle», «Fields Of Gold» og «Every Little Thing She Does Is Magic»?. Sistnevnte var ekstra morsom, da publikum prøvde å synge med, til vekslende resultat. Det var en veldig låt-etter-låt mentalitet på scenen, så det manglet en del sjel på den biten, selv om det var noen få jazz-instrumentalpartier som dukket opp her og der, slik at folk kunne rekke å gå på do, eller kjøpe seg noe mer å drikke.

Litt magi var det likevel, da han avsluttet med en nydelig (men alt for kort) versjon av «Fragile». Da var det helt stille i Borggården og folk begynte å reflektere litt over teksten. Det er vel ingen tvil om at det er en av verdens vakreste låter, som er skremmende tidløs. Litt ironisk med tanke på det strålende været, så spilte han også Bill Withers-klassikeren «Ain't No sunshine». En frisk pust av en soullåt, mixet inn sammen med en av hans egne slagere.

Forventet jeg noe mer av Sting? Uten tvil, men jeg vet ikke helt hva. Det var på en måte perfekt for trønderpublikumet, men hadde han levert et identisk show på en stor engelsk festival, hadde han nok blitt buet av scenen. Når billettprisene er så stive som de er, og Sting er en musikalsk legende, så er det faktisk lov til å be om litt mer… Men alt i alt, en sterk terningkast 4.

PS: De som derimot fortjener en terningkast 6 er arrangørene av Olavsfestdagene. Aldri har undertegnede opplevd en mer ryddig og servicevennlig festival. Jeg gleder meg allerede til neste år.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sting: On A Winter's Night

(05.11.09) «Hva i all verden skal jeg finne på nå», tenkte nok Sting i det han gikk av scenen i Madison Square Garden etter siste konserten i forbindelse med The Police-gjenforeningen i august 2008. Resultatet ble anskaffelsen av skjegg og helomvendingen «On A Winter's Night», utgitt på Deutsche Grammofon.


Comeback for The Police?

(02.01.07) Britiske aviser spekulerer nå i om The Police skal ut på en større turnè sammen til sommeren. Det blir i så fall den første siden 1984.


Sting i et karrierevakuum

(02.11.04) (Oslo/PULS): Han finta ut Kipper og kastet tvangstrøya under Norwegian Wood 2001. I Oslo Spektrum søndag kveld hadde festbremsen Kipper tatt overhånd igjen, med sitt programmerte fundament som til tider fungerer i praksis som et kunstnerisk fengel for gode gamle Sting. Og da snakker vi om mannen som kanskje har laget mest lekestue av alle i Oslo Spektrum.


Nytt album fra Sting 23. september

(23.05.03) 23. september er det duket for oppfølgeren til den nå fire år gamle "Brand New Day". Tittelen blir "Sacred Love".


Sting: ...All This Time

(08.11.01) Inntil nå har jeg gått i den tro at konserten Sting skulle holde 11. september ble avlyst. Det er den dagen, du veit - men så viser det seg at det bare var web-avdelinga som ble kappa. Planen var en storstilt internett-fest, men så forsvant World Trade Center. Publikum i Toscana fikk imidlertid sitt, og hvilken konsert de fikk!


Horse-party backstage hos Sting

(11.04.00) Sting sies å være i sjokk etter en "skremmende avsløring" om at en masse dop ble funnet i artistens backstage-party i London sist lørdag. Heroin og kokain var blant dopet som ble funnet på "aftershowparty" i Royal Albert Hall, kun for celebre venner. En av sikkerhetsvaktene oppdaget dopet i en veske søndag morgen. Sting var ikke selv på festen, men hadde dratt hjem for å sove før flyet til Frankfurt tok ham til neste stopp på den pågående verdensturnéen.


Sting - absolutt i tåka

(10.03.00) OK, jeg innrømmer at jeg blir forbanna. Jeg liker det ikke, når en av mine store helter gör bort sig. Pr. år 2000 greier han ikke en gang å spille "Every Breath You Take" sånn nogenlunde skikkelig!


Rock Against Haider stiftet

(24.02.00) Sting er den siste i rekka til å avlyse sin Wien-konsert som skulle ha vært avholdt i juni. Nå ryktes det om en ny bevegelse kalt "Rock Against Haider" i etableringsfasen, men et stort antall musikere involvert.


Sting: Brand New Day

(28.09.99) Foruten Sting sjøl, er 32 musikere lista opp i coveret. Intet mindre. Kjernen er likevel det bandet han har hatt gjennom hele 90-tallet. Det betyr mer flinkis-pop, og det er fortsatt forstemmende bra.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.