Macy Gray: The Id
Hun er blitt kjent og rik og superstjerne og alt det der, men la oss bare innrømme det: Hun presterer noe av den feteste soul'en som fins.
Det er virkelig mye som er fett ved Macy Gray. Kanskje syns jeg arrangementene er det aller festeste. Hun pøser på; xylofoner og marimbaer og pianoer, virkelig digre kor, saxofonister og trompetister i fleng. Ja, Macy Gray på plate er så levende at det nesten kjennes som om vi er på konsert.
Hun er sjøl en helt grei tekstmaker, mens komponistene hun hyrer gjennomgående er veldig tro mot soul-tradisjonen. (Jeg skjønner ikke helt "Oblivion", en låt som mest av alt ligner en overligger fra "Chess".) Det innebærer at de ofte elsker de laaaange linjer. Slik:
Hvor mange runder tror du det er mulig for Prince å spille gitarsoloen på "Purple Rain"? Det er et eller annet med noe salige Johann Sebastian Bach fant på da han lagde "Air". Enkelt som den aller enkleste ABC, men det funker.
Får du ikke fres på dette nachspielet, er det i hvert fall ikke musikken det er noe feil med.
Del på Facebook | Del på Bluesky