Macy Gray: On How Life Is

Du har akkurat kunnet lese om hvordan Gabrielle tar pop og r&b light i nye retninger - eller kanskje heller; lager sin mix. Macy Gray gjør det samme med funk og soul. Det blir popmusikk av det også. Alldeles glimrende popmusikk, faktisk. Macy Gray er et funn av typen Lauryn Hill.


Det går ikka alltid så fort med Macy Gray. Aller best er hun når hun slentrer avgårde - gjerne med et farfisaorgel og/eller noen strykere i bakgrunnen, like gjerne med et slag hiphop-kor i ryggen.

I front hele veien; en virkelig eksellent vokalist.

Hyper-moderne, som Prince var det for femten år siden. Det oser i det hele tatt kredibilitet lang vei av dette produktet.

Vi snakker om en salig blanding av funk, soul, r&b og pop - heftig utstyrt med blåsere og virkelig store pop-band. Du har sikkert hørt både "Do Something" og "I Try". De er forsåvidt representative, men like viktig er det å vite at resten av låtmaterialet holder sågodtsom samme kvalitet. Og hvem er hovedansvarlig også på den fronten? Macy Gray.

Hun vil sikkert få lov til å gi ut ei plate eller to til.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Macy Gray: The Id

(23.10.01) Hun er blitt kjent og rik og superstjerne og alt det der, men la oss bare innrømme det: Hun presterer noe av den feteste soul'en som fins.


Soul-diva? Oh yes...

(05.07.00) For den som måtte ha tvilt; etter dette fins det ikke skygge av tvil. Macy Gray er klodens nye virkelig store soul-diva. Den statusen kan komme til å vare riktig så lenge.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.


Krimthriller på plate-trilogi

(14.11.26) Gitarene er massive. Synthen er tung. Trommene tordner i bakgrunnen. Bassen driver rytmen. Synthen løfter det hele til noe spennende nytt.


Verden trenger flere slike kvelder!

(13.11.26) Det var duket for en skikkelig metall-utblåsning på Vulkan onsdag 11.11. La oss kalle det en «minifestival" (Campaign for Musical Destruction 2026 som turneen heter) - med ikke mindre enn 4 band (vi så kun 3) som alle fikk skinne og levere nydelig trash/death/grind/hardcore punk-ish til øra blødde.