Spennende Skomsvoll i ny utgave

(Lillehammer/PULS): Festival-publikummet i Molde har de siste to åra fått med seg at det blant oss befinner seg en arrangør i den aller ypperste verdensklasse - Erlend Skomsvoll. Hans "behandling" av henholdsvis Chick Coreas og Pat Methenys musikk har vært intet mindre enn framifrå. På Lillehammer fikk vi oppleve han både som arrangør, komponist og pianist, og han overbeviste kraftig i alle posisjoner.


Skomsork + Cikada-kvartetten / /


Denne gangen var det altså Erlend Skomsvoll og hans musikk det skulle dreie seg om. Sjøl om det for undertegnede var en ny opplevelse, kom det ikke som noen stor overraskelse at dette blei ei spennende reise i en hel masse grenseland. Det Skomsvoll mer enn har antyda gjennom sin arrangering av storhetene Corea og Metheny, er at vi har med et oppkomme av originale ideer å gjøre. Det fikk vi et utmerka bevis i løpet av denne konserten.

Basisen for det musikalske var Skomsvolls band Skomsork med Thomas T. Dahl, kanskje best kjent fra Krøyt, på gitar, Eirik Hegdal på sopransaksofon, Ole M. Sandberg på bass og den under Dølajazz allestedsnærværende og meget allsidige og dyktige trommeslager Thomas Strønen. For anledningen var også den meget dyktige og svært så ettertrakta, også i stadig flere jazzsammenhenger, strykekvartetten Cikada en integrert del av lydlandskapet.

Med dette musikalske mannskapet fikk Skomsvoll vist hvilken allsidighet og hvilket musikalsk vidd han er i besittelse av. Her fikk vi elementer av jazz, samtidsmusikk og burlesk og humoristisk salongmusikk. Vi fikk rare, artige og annerledes rytmiske figurer som sørga for at musikken var full av spenning. Vi fikk organisk musikk som fikk tid på seg til å vokse. Vi fikk med andre ord en musikkopplevelse med Skomsvolls umiskjennelige bumerke på seg, og du verden så flott det er å høre mennesker som både kan og vil - og kanskje gå sine egne veier.

Med sin ujålete scenesjarm - etter øvelser med Corea og Metheny - hadde Skomsvoll publikum i sin hule hånd fra første stund, og der kommer de til å være i lang tid.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Musikkmaker Skomsvoll

(18.07.01) Erlend Skomsvoll møter Fire Flates utsendte dagen derpå. Gårsdagen tilbrakte han på Idrettens hus sammen med Pat Metheny og Trondheim Jazzorkester. Dagen i dag har vært satt av til familie og venner – og noen intervjuer. Erlend Skomsvoll er ettertraktet nå.


Metheny XL: Skomsvoll Grande!

(17.07.01) (Molde/Fire Flate/PULS): Min interesse og forventninger til Erlend Skomsvoll og åpningskonserten knyttet seg kanskje mest til arrangøren og orkestratoren Skomsvoll. Og det viste seg å slå til: Med to komposisjoner av Skomsvoll selv, var det hans arrangementer av Methenys musikk som bar konserten, og det var i disse arrangementene at flere av høydepunktene kom.


Historisk, Corea & Skomsvoll!

(22.07.00) Konserten som kan gå inn i historien som Molde - festivalens kanskje største og gledeligste.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.