Spennende Skomsvoll i ny utgave

(Lillehammer/PULS): Festival-publikummet i Molde har de siste to åra fått med seg at det blant oss befinner seg en arrangør i den aller ypperste verdensklasse - Erlend Skomsvoll. Hans "behandling" av henholdsvis Chick Coreas og Pat Methenys musikk har vært intet mindre enn framifrå. På Lillehammer fikk vi oppleve han både som arrangør, komponist og pianist, og han overbeviste kraftig i alle posisjoner.


Skomsork + Cikada-kvartetten / /


Denne gangen var det altså Erlend Skomsvoll og hans musikk det skulle dreie seg om. Sjøl om det for undertegnede var en ny opplevelse, kom det ikke som noen stor overraskelse at dette blei ei spennende reise i en hel masse grenseland. Det Skomsvoll mer enn har antyda gjennom sin arrangering av storhetene Corea og Metheny, er at vi har med et oppkomme av originale ideer å gjøre. Det fikk vi et utmerka bevis i løpet av denne konserten.

Basisen for det musikalske var Skomsvolls band Skomsork med Thomas T. Dahl, kanskje best kjent fra Krøyt, på gitar, Eirik Hegdal på sopransaksofon, Ole M. Sandberg på bass og den under Dølajazz allestedsnærværende og meget allsidige og dyktige trommeslager Thomas Strønen. For anledningen var også den meget dyktige og svært så ettertrakta, også i stadig flere jazzsammenhenger, strykekvartetten Cikada en integrert del av lydlandskapet.

Med dette musikalske mannskapet fikk Skomsvoll vist hvilken allsidighet og hvilket musikalsk vidd han er i besittelse av. Her fikk vi elementer av jazz, samtidsmusikk og burlesk og humoristisk salongmusikk. Vi fikk rare, artige og annerledes rytmiske figurer som sørga for at musikken var full av spenning. Vi fikk organisk musikk som fikk tid på seg til å vokse. Vi fikk med andre ord en musikkopplevelse med Skomsvolls umiskjennelige bumerke på seg, og du verden så flott det er å høre mennesker som både kan og vil - og kanskje må gå sine egne veier.

Med sin ujålete scenesjarm - etter øvelser med Corea og Metheny - hadde Skomsvoll publikum i sin hule hånd fra første stund, og der kommer de til å være i lang tid.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Musikkmaker Skomsvoll

(18.07.01) Erlend Skomsvoll møter Fire Flates utsendte dagen derpå. Gårsdagen tilbrakte han på Idrettens hus sammen med Pat Metheny og Trondheim Jazzorkester. Dagen i dag har vært satt av til familie og venner – og noen intervjuer. Erlend Skomsvoll er ettertraktet nå.


Metheny XL: Skomsvoll Grande!

(17.07.01) (Molde/Fire Flate/PULS): Min interesse og forventninger til Erlend Skomsvoll og åpningskonserten knyttet seg kanskje mest til arrangøren og orkestratoren Skomsvoll. Og det viste seg å slå til: Med to komposisjoner av Skomsvoll selv, var det hans arrangementer av Methenys musikk som bar konserten, og det var i disse arrangementene at flere av høydepunktene kom.


Historisk, Corea & Skomsvoll!

(22.07.00) Konserten som kan gå inn i historien som Molde - festivalens kanskje største og gledeligste.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.