Eivind Aarset's Électronique Noire: Light Extracts
Hvor man enn snur og vender seg: Eivind Aarset har høy stjerne, både i norsk og utenlandsk musikkliv. Han beveger seg i alle slags grenseland og er like velkommen overalt. Det inntrykket blir på ingen måte svekka med hans andre solo-utgivelse.
Av en eller flere merksnodige årsaker venta en av kongerikets absolutt mest ettertrakta musikanter, gitaristen Eivind Aarset, helt til 1998 med sin solo-debut. Den viktigsten årsaken kan nok lett ha vært akkurat det at han hadde vært så ettertrakta at han ikke hadde funnet tid til å finne fram til eksakt hva han sjøl ville si. En annen årsak kan være at Aarset var/er en så sjølkritisk herre at han måtte være minimum 110% fornøyd før noe slapp gjennom nåløyet.
Det skulle vise seg i 1998 at kritikere i inn- og utland skjønte at de ikke hadde med noen hvem som helst å gjøre - også for dem der ute som Aarset var et nytt navn for blei opplevelsen tildels grensesprengende. New York Times mente bl.a. at "Électronique Noire", som debuten heter, var ett av de beste post-Miles Davis-elektroniske jazz albumene som til da hadde sett dagens lys.
Eivind Aarset har brukt hele sin musikalske oppvekst, som bl.a. innbefatta rockebanda Road og Sons Of Angels, til å finne fram til noe dypt personlig og originalt. Han har bidratt i alle mulige og umulige slags pop- og rock produksjoner, jazz- og folkemusikk-konstellasjoner, og uten unntak har han greid å sette sitt stempel der han har deltatt. Eivind Aarset er ikke typen til å gjøre noe halvveis - enten 100% dedikert, eller nei takk.
De seineste åra har det vært Nils Petter Molvær og Marilyn Mazur's Future Song som har hatt mest glede av Aarsets ustoppelige kreativitet og svært personlige sound. Til tross for at han ikke er noe spesielt mindre opptatt nå enn på 90-tallet, så har han blitt mye mer selektiv. Det har sikkert ført til at han har kunnet konsentrere seg mer om sitt eget uttrykk også, noe som på alle vis gjenspeiler seg i "Light Extracts".
"Light Extracts" er en glimrende oppfølger til "Électronique Noire". Nok en gang beveger Aarset seg i alle mulige slags grenseland, fra jazz til industri- eller støy-rock. Han nekter seg absolutt ingen verdens ting for å uttrykke det han vil. Sammen med bl.a. en av de aller mest undervurderte lydskapere i norsk musikk - Reidar Skår, som står for miksing og utsrakte elektronikk-bidrag - har Aarset nok en gang skapt et totalt unikt lydunivers.
Med seg til å skape basisen i dette uttrykket har Aarset trommeslageren Wetle Holte, som også bidrar med trommemaskin, elektronikk og redigering, og bassisten Marius Reksjø, på både akustisk og elektrisk utgave av arten. Dessuten bidrar både tangentmannen Arve Furset, trompetsjef Nils Petter Molvær, Nick Sillitoe med arrangementstips og Hans Ulrik på bassklarinett på enkelte av spora. Hvor de enn dukker opp, så er det meget bevisst valgt av Aarset,, og uten unntak bidrar de til å løfte lydbildet.
Eivind Aarset har i hele si karriere ligget i forkant av og vært viktig for utviklinga av moderne musikk i alle mulige slags skjæringspunkt. Det er han på alle måter fortsatt og skulle noen være i tvil: Vi snakker også om en gitarist i aller ypperste verdensklasse.
Del på Facebook | Del på Bluesky