Gitarjazz!

Ta en forsøksvis titt inn i ”T4”, sier jeg – og du vil umiddelbart forstå at Brian Eno ville gitt nærmest hva som helst for å få lov til å jobbe med dette bandet.


Håkon Kornstad og Torstein Lofthus dukker opp på henholdsvis saksofon og trommer underveis, men la oss konsentrere oss om bandet. For når Eivind Aarset lager band, så er det nærmest per definisjon ensbetydende med at alle er like viktige. Han er ikke mannen som liker å stikke seg fram – selv om han har all grunn til å gjøre det! – og i anonymitetens ånd finner vi også låttitlene: Helt fra "T1 til "T7".

De fleste vil kjenne Aarset fra 80-tallssamarbeidet med Anne Grete Preus, og 90- og 00-tallssamarbeidet med Nils Petter Molvær. Men han har også en fortid innen heavy metal – og det høres godt, idet han setter sammen sitt eget band.

Ikke misforstå; dette har ingen ting med Iron Maiden å gjøre. Derimot ganske mye med Shining å gjøre. I mine ører er dette modernistisk så det holder, samtidig som det er fullstendig tidløst – i hvert fall evigvarende! Det eneste som for framtidige lyttere vil avgjøre at dette er 2010-musikk, er den utstrakte bruken av elektronikk. Samtidig som saksofonen låter som en saksofon, og trompeten låter som en trompet. Men i første omgang handler det om elektrisk gitar!

Jeg elsker alt hva dette bandet gjør; sånn er det bare. Og du skal vite dette: De vil vekke like stor begeistring - for et lydhørt publikum - i Beijing og Tokyo, som i Canberra, Paris og New York.

EIVIND AARSET & THE SONIC CODEX ORCHESTRA
Live Extracts
Jazzland/Universal


Del på Facebook | Del på Bluesky

Oh, what a perfect day!

(07.06.21) Etter en herlig lang dag i bilen gjennom vakkert landskap, en perfekt road trip dag, sier kompisen “Være med på konsert da vel?” Mjaaa, hvem spiller, hva slags konsert? “Eivind Aarset og Jan Bang. Noe jazzgreier.”


Et mesterlig, ambient reisverk

(13.03.20) Vi lytter til et musikalsk «reisverk» som behøver konsentrasjon og tonal oppmerksomhet for å holde følge med musikken i all sin komplekse enkelhet.


Fredag den 13: Eivind Aarset & Jan Bang

(10.03.20) Vi har fått en forhåndslytt, og det er kanskje unødvendig å si at vi liker lyden av herrene Aarset & Bang? Fredag kommer «Snow Catches on Her Eyelashes».


Eivind Aarset: Sonic Codex

(14.01.08) Skal man plukke ut en tendens i ung norsk jazz for tida, må det bli tendensen til støy – og til utagerende, fritt samspill. Eivind Aarset har i en årrekke ligget i front på dette feltet. Han er nok den norske gitaristen som ville brukt kortest tid på å øve inn et halvannen times sett som vikar for Slash i Guns ’n Roses, men han gidder åpenbart ikke å holde på med slikt lenger. Når sant skal sies, har han vel brukt om lag de siste tjue åra av sitt musikerliv på helt andre ting enn tungrock.


Eivind Aarset's Électronique Noire: Light Extracts

(18.09.01) Hvor man enn snur og vender seg: Eivind Aarset har høy stjerne, både i norsk og utenlandsk musikkliv. Han beveger seg i alle slags grenseland og er like velkommen overalt. Det inntrykket blir på ingen måte svekka med hans andre solo-utgivelse.


Drecker og Molvær vertskap i snøhule

(31.01.01) Under årets by:Larm i Tromsø vil bl.a. Anneli Drecker og Nils Petter Molvær bidra under årets bestillingsverk, Global Tempera. Sammen med musikere fra USA, Tuva og Tunisia skal de bryte musikalske grenser og knytte globale bånd.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.