Et mesterlig, ambient reisverk

Vi lytter til et musikalsk «reisverk» som behøver konsentrasjon og tonal oppmerksomhet for å holde følge med musikken i all sin komplekse enkelhet.


Det dukker stadig opp nye og uforutsigbare elementer i et tett og fascinerende samspill mellom tonal elektronikk og programmert trommelyd. Jan Bang har skapt en nesten følbar intensitet.

Musikken krever en grenseløs lydbredde, noen ganger i samsvar med tysk industrirock og 12-tonalitet, mens brokker av hovedklangene ofte er rene, og danner effektive motsetninger til deler av reisverket.

Et «reisverk» settes sammen av deler med variert betydning, det ferdige resultatet står og faller med konstruktørene; det kan bli for langt, høyt og kjedelig. Aarset og Bang har fylt sine kompositoriske utfordringer på en måte som vitner om musikalsk fantasi, kunnskap, erfaring og form!

Likevel er ikke dette musikk for alle og enhver. Det trengs ikke musikologisk viten for å forstå det uforståelige, men det fordrer to mottagelige ører og et inviterende sinn.

Aarset og Bang flytter nok uttrykket ambience flere hakk videre enn Brian Eno hadde forestilt seg - hvis dette verket i det hele tatt kan sies å ha ambient stilisme, selv om innholdet i ordet peker mot det framtidige, det uhørte, forventning og spenning.

Det er sikkert mulig å sette ord på denne musikken, men blir man klokere, beholder vi magien - og forstår musikerne det?

EIVIND AARSET & JAN BANG
Snow Catches on her Eyelashes
Jazzland Recordings


Del på Facebook | Del på Bluesky

Oh, what a perfect day!

(07.06.21) Etter en herlig lang dag i bilen gjennom vakkert landskap, en perfekt road trip dag, sier kompisen “Være med på konsert da vel?” Mjaaa, hvem spiller, hva slags konsert? “Eivind Aarset og Jan Bang. Noe jazzgreier.”


Fredag den 13: Eivind Aarset & Jan Bang

(10.03.20) Vi har fått en forhåndslytt, og det er kanskje unødvendig å si at vi liker lyden av herrene Aarset & Bang? Fredag kommer «Snow Catches on Her Eyelashes».


Gitarjazz!

(06.03.11) Ta en forsøksvis titt inn i ”T4”, sier jeg – og du vil umiddelbart forstå at Brian Eno ville gitt nærmest hva som helst for å få lov til å jobbe med dette bandet.


Eivind Aarset: Sonic Codex

(14.01.08) Skal man plukke ut en tendens i ung norsk jazz for tida, må det bli tendensen til støy – og til utagerende, fritt samspill. Eivind Aarset har i en årrekke ligget i front på dette feltet. Han er nok den norske gitaristen som ville brukt kortest tid på å øve inn et halvannen times sett som vikar for Slash i Guns ’n Roses, men han gidder åpenbart ikke å holde på med slikt lenger. Når sant skal sies, har han vel brukt om lag de siste tjue åra av sitt musikerliv på helt andre ting enn tungrock.


Eivind Aarset's Électronique Noire: Light Extracts

(18.09.01) Hvor man enn snur og vender seg: Eivind Aarset har høy stjerne, både i norsk og utenlandsk musikkliv. Han beveger seg i alle slags grenseland og er like velkommen overalt. Det inntrykket blir på ingen måte svekka med hans andre solo-utgivelse.


Drecker og Molvær vertskap i snøhule

(31.01.01) Under årets by:Larm i Tromsø vil bl.a. Anneli Drecker og Nils Petter Molvær bidra under årets bestillingsverk, Global Tempera. Sammen med musikere fra USA, Tuva og Tunisia skal de bryte musikalske grenser og knytte globale bånd.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.