Et mesterlig, ambient reisverk

Vi lytter til et musikalsk «reisverk» som behøver konsentrasjon og tonal oppmerksomhet for å holde følge med musikken i all sin komplekse enkelhet.


Det dukker stadig opp nye og uforutsigbare elementer i et tett og fascinerende samspill mellom tonal elektronikk og programmert trommelyd. Jan Bang har skapt en nesten følbar intensitet.

Musikken krever en grenseløs lydbredde, noen ganger i samsvar med tysk industrirock og 12-tonalitet, mens brokker av hovedklangene ofte er rene, og danner effektive motsetninger til deler av reisverket.

Et «reisverk» settes sammen av deler med variert betydning, det ferdige resultatet står og faller med konstruktørene; det kan bli for langt, høyt og kjedelig. Aarset og Bang har fylt sine kompositoriske utfordringer på en måte som vitner om musikalsk fantasi, kunnskap, erfaring og form!

Likevel er ikke dette musikk for alle og enhver. Det trengs ikke musikologisk viten for å forstå det uforståelige, men det fordrer to mottagelige ører og et inviterende sinn.

Aarset og Bang flytter nok uttrykket ambience flere hakk videre enn Brian Eno hadde forestilt seg - hvis dette verket i det hele tatt kan sies å ha ambient stilisme, selv om innholdet i ordet peker mot det framtidige, det uhørte, forventning og spenning.

Det er sikkert mulig å sette ord på denne musikken, men blir man klokere, beholder vi magien - og forstår musikerne det?

EIVIND AARSET & JAN BANG
Snow Catches on her Eyelashes
Jazzland Recordings


Del på Facebook | Del på Bluesky

khmer Khmer KHMER khMEEEEEEEEER

(26.03.26) Elegant. Sofistikert. Florlett. En overmøblert scene til tross - "Khmer" er intenst tungt, men likevel delikat.


Oh, what a perfect day!

(07.06.21) Etter en herlig lang dag i bilen gjennom vakkert landskap, en perfekt road trip dag, sier kompisen “Være med på konsert da vel?” Mjaaa, hvem spiller, hva slags konsert? “Eivind Aarset og Jan Bang. Noe jazzgreier.”


Fredag den 13: Eivind Aarset & Jan Bang

(10.03.20) Vi har fått en forhåndslytt, og det er kanskje unødvendig å si at vi liker lyden av herrene Aarset & Bang? Fredag kommer «Snow Catches on Her Eyelashes».


Gitarjazz!

(06.03.11) Ta en forsøksvis titt inn i ”T4”, sier jeg – og du vil umiddelbart forstå at Brian Eno ville gitt nærmest hva som helst for å få lov til å jobbe med dette bandet.


Eivind Aarset: Sonic Codex

(14.01.08) Skal man plukke ut en tendens i ung norsk jazz for tida, må det bli tendensen til støy – og til utagerende, fritt samspill. Eivind Aarset har i en årrekke ligget i front på dette feltet. Han er nok den norske gitaristen som ville brukt kortest tid på å øve inn et halvannen times sett som vikar for Slash i Guns ’n Roses, men han gidder åpenbart ikke å holde på med slikt lenger. Når sant skal sies, har han vel brukt om lag de siste tjue åra av sitt musikerliv på helt andre ting enn tungrock.


Eivind Aarset's Électronique Noire: Light Extracts

(18.09.01) Hvor man enn snur og vender seg: Eivind Aarset har høy stjerne, både i norsk og utenlandsk musikkliv. Han beveger seg i alle slags grenseland og er like velkommen overalt. Det inntrykket blir på ingen måte svekka med hans andre solo-utgivelse.


Drecker og Molvær vertskap i snøhule

(31.01.01) Under årets by:Larm i Tromsø vil bl.a. Anneli Drecker og Nils Petter Molvær bidra under årets bestillingsverk, Global Tempera. Sammen med musikere fra USA, Tuva og Tunisia skal de bryte musikalske grenser og knytte globale bånd.


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.