Oral Bee: Sånn Vi Putter Det Ned

Oral Bee er på mange måter den stygge andungen i den norske hiphop-dammen. Som Norges eneste uttalte såkalte Gansta-rapper, er han negasjonen - altså det de andre ikke er - av Tungtvann og Pen Jakke, som er real. Oral Bee er barnslig, trassig og svær i kjeften, og går ikke av veien for å rakke ned på resten av det han kaller dass-rap'erne. Slikt provoserer, men Norge trenger rap'ere som er tydelige, uannsett om man liker innholdet eller ikke.


Holdningsmessig representerer Oral Bee en enda klarere forlengelse av det mest lavklassede og ignorante fra de svarte rapperne som tourettes-rammede Snoop Dogg, Devin og Bizarre. Med et uvanlig norsk oppblåst ego og en utrareaksjonær nedlatenhet mot damer, homser og enkeltpersoner, peprer han løs med vekslende hell når det gjelder nivået på rimene.

- ...Det er en vinner. Oral Bee er hyllet av kvinner/Mens suksessen din forsvinner som jomfruhinner/Man, jeg minner deg på at jeg gjør gangsta-kitsch/Jeg er norsk raps svar på Odd Nerdrum, bitch!, i tillegg til den overdrevne, ironiske og virkelighetsfjerne stilen, vitner om noe så sjelden i norsk populærmusikk som rollebevissthet.

En artist som er i stand til skille mellom Personen og Personaen, blir fort en enslig svale, spesielt i det relativt unge rap-miljøet, der publikummet kanskje er det siste som forstår skillet mellom fiksjon og virkelighet. Norsk rap handler jo mye om å være real, selv om stilen deres i utgangspunktet er den sjanger'n som har slitt mest med å tilpasse seg vår virkelighet og provinsielle forhold.

Problemet med Oral Bee er selvfølgelig at han tar på seg en rolle som politisk korrekte rap'ere - og kritikere - oppfatter som så avskyelig forstokka og bakstrebersk reaksjonært, at en reaksjon og avstandstaken er naturlig. Og kanskje påkrevet. Likevel er dette så drøyt at jeg ikke klarer å ta det alvorlig, men tvertimot drar fram smilet over de frekke og til altfor ofte treffsikre bildene Oral Bee maler fram med rima sine.

- (God) musikk er en hore som selger seg til hvem som helst, uttalte tysker'n Kurt Weill i mellomkrigstida, dengang den brune fare var på frammarsj i Mellom- og Sør-Europa. Det er fristende å overføre dette utsagnet - uten sammenlikning forøvrig - på gangsta-rap'ernes påståtte holdninger, for jeg klarer ikke å fri meg fra kjensgjerningen om at helheten, produksjonen og flyten i dette produktet er håndverk høyt over det norske snittet.

Mye lekkert komp, med innbydende harmonier og bra flyt. Ingredienser som på utenlandsk ville fått endel av kritikerne til å drite i holdningene, og som faktisk ligger på det samme nivået som pepres ut av Oral Bees godt smurte munnlær.

Oral Bee er et naturlig motstykke til alle de real kids'a, og derfor en nødvendig framprovosert skikkelse som vil følge den norske rap'en som en spøkelse hvis de tar ham på alvor.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hvem hater Oral-B?

(29.09.00) (Oslo/PULS): Da bokforlaget Aschehougs skulle lansere sin nye bokserie Volum på Rockefeller torsdag kveld, valgte de å gjøre dette på en litt annen måte enn man kanskje er vant til å se. De hadde nemlig hentet inn et knippe unge og fremadstormende norske artister til å underholde de som møtte opp.


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Klart for Odd Nordstogas 10.

(18.09.26) 9. oktober er Odd Nordstoga klar med nytt album. Han slo virkelig på stortromma da han inviterte til intimkonsert for å markere utgivelsen.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.