Whopper: Takes & Mistakes

Med en tittel som kan høres ut som en B-sidesamling, følger Whopper opp den hyggelige "Let’s Make Sounds" fra to år tilbake. Og faktum er at deler av denne platen også er spilt inn for to år siden, og mange kjenner vel igjen radiolåta "You Can Change Time" som har fått plass på årets utgivelse.


"Takes & Mistakes" tar Bergensbandet med røtter fra Ålesund litt videre. Det er fremdeles øserock av beste merke, men denne gangen behersker Whopper albumformatet bedre. Produksjonen er signert Bjørn Ivar Tysse og Geir Luedy fra Chocolate Overdose, og lydbildet er luftig og røft.

De åpner instrumentalt med "Mine Is The Loneliest Of Numbers", der vokalen ikke møter oss før låta når fem minutter. Ganske dristig for et band som først og fremst er kjent for rett-frem radiorock. Men låta er like fullt strålende, der den øker i både tempo og intensitet underveis.

Kvartetten har elementer fra både The Wannadies, Chocolate Overdose, Motorpsycho og Mercury Motors i seg. De er elever av den bergenske popskolen, som Geir Luedy, Frank Hammersland og Yngve Sætre har gått før dem.

Debuten til Whopper var mer preget av hitlåter, mens resten av albumet falt litt bort. Årets "Takes & Mistakes" er en mer helstøpt og jevn affære, og selv om den er innspilt i to omganger så fungerer den bedre som et album enn forgjengeren.

Det betyr ikke at årets langspiller mangler radiohiter. I disse dager er Petre svært så hissige på å spille "(This Is Not A Song)", og dette er vel den mest umiddelbare låta på skiva. En annen strålende poplåt er "Listen Lennon" som har en tekst som forsvarer Paul McCartney på en glimrende og bittersøt måte.

Lørdag spiller denne gjengen på Øya-festivalen, og blir det like mye øs på scenen som det er på denne skiva, blir det svært morsomt!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Øyafestivalen: Norges mest spennende

(14.08.01) (Oslo/PULS): Øya midt i Gamlebyen, en lørdag i august, solskinn og truende skyer om hverandre. Heldigvis valgte de mørke skyene å ikke gjøre noe ut av seg, i motsetning til dagen før. Det ble altså en tørrskodd dag i Middelalderparken. Og takk for det!


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.