Whopper: Takes & Mistakes

Med en tittel som kan høres ut som en B-sidesamling, følger Whopper opp den hyggelige "Let’s Make Sounds" fra to år tilbake. Og faktum er at deler av denne platen også er spilt inn for to år siden, og mange kjenner vel igjen radiolåta "You Can Change Time" som har fått plass på årets utgivelse.


"Takes & Mistakes" tar Bergensbandet med røtter fra Ålesund litt videre. Det er fremdeles øserock av beste merke, men denne gangen behersker Whopper albumformatet bedre. Produksjonen er signert Bjørn Ivar Tysse og Geir Luedy fra Chocolate Overdose, og lydbildet er luftig og røft.

De åpner instrumentalt med "Mine Is The Loneliest Of Numbers", der vokalen ikke møter oss før låta når fem minutter. Ganske dristig for et band som først og fremst er kjent for rett-frem radiorock. Men låta er like fullt strålende, der den øker i både tempo og intensitet underveis.

Kvartetten har elementer fra både The Wannadies, Chocolate Overdose, Motorpsycho og Mercury Motors i seg. De er elever av den bergenske popskolen, som Geir Luedy, Frank Hammersland og Yngve Sætre har gått før dem.

Debuten til Whopper var mer preget av hitlåter, mens resten av albumet falt litt bort. Årets "Takes & Mistakes" er en mer helstøpt og jevn affære, og selv om den er innspilt i to omganger så fungerer den bedre som et album enn forgjengeren.

Det betyr ikke at årets langspiller mangler radiohiter. I disse dager er Petre svært så hissige på å spille "(This Is Not A Song)", og dette er vel den mest umiddelbare låta på skiva. En annen strålende poplåt er "Listen Lennon" som har en tekst som forsvarer Paul McCartney på en glimrende og bittersøt måte.

Lørdag spiller denne gjengen på Øya-festivalen, og blir det like mye øs på scenen som det er på denne skiva, blir det svært morsomt!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Øyafestivalen: Norges mest spennende

(14.08.01) (Oslo/PULS): Øya midt i Gamlebyen, en lørdag i august, solskinn og truende skyer om hverandre. Heldigvis valgte de mørke skyene å ikke gjøre noe ut av seg, i motsetning til dagen før. Det ble altså en tørrskodd dag i Middelalderparken. Og takk for det!


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.