Cerrato: The Ghost EP

Kongsvingerbandet Cerrato gjorde seg tidligere i år bemerka på Osito-samleren Sement #2, der spanjolene og kjernen i gruppa Maria og Luis Cerrato lot sin latinske lidenskap strømme ut gjennom den vakre og samtidig dystre "Gentle Kiss". På deres første EP gir de oss mer skjønn lidelse i forlengelsen av sødmen fra blod og tårer som følge av Middelhavkjærlighet.


Rytmeseksjonen i bandet er rotekte og blodnosk, men blir likevel bare illustratører når sangerinne Maria legger avgårde på sine sjelfylte og maniske eskapader av noen teatralske melodier og stemningstepper. Stemmen hennes er intens, gjennomtrenger og overskygger ofte det meste av det som skjer av detaljer i kompet.

Kanskje lar de henne få litt for stor plass, for den låta som fungerer best er definitvt "Simple Song", der rytmeseksjonen endelig benytter sjansen til å markere seg. En poprocker med fint sving, og i kombinasjon med Cerroto'enes lidenskap gir det helheten et internasjonalt snitt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Diverse Artister: Sement #2

(21.03.01) Samlealbum er som regel en ujevn affære. Likevel kan den skjule små bortgjemte perler. Sement #2 er en promoskive for en minifestival som går av stabelen på Betong til helga, der flere av framtidas flaggbærere i norsk musikk skal utfolde seg. Utgitt på den nystarta og uavhengige Osito-labelen.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.