Cerrato: The Ghost EP

Kongsvingerbandet Cerrato gjorde seg tidligere i år bemerka på Osito-samleren Sement #2, der spanjolene og kjernen i gruppa Maria og Luis Cerrato lot sin latinske lidenskap strømme ut gjennom den vakre og samtidig dystre "Gentle Kiss". På deres første EP gir de oss mer skjønn lidelse i forlengelsen av sødmen fra blod og tårer som følge av Middelhavkjærlighet.


Rytmeseksjonen i bandet er rotekte og blodnosk, men blir likevel bare illustratører når sangerinne Maria legger avgårde på sine sjelfylte og maniske eskapader av noen teatralske melodier og stemningstepper. Stemmen hennes er intens, gjennomtrenger og overskygger ofte det meste av det som skjer av detaljer i kompet.

Kanskje lar de henne få litt for stor plass, for den låta som fungerer best er definitvt "Simple Song", der rytmeseksjonen endelig benytter sjansen til å markere seg. En poprocker med fint sving, og i kombinasjon med Cerroto'enes lidenskap gir det helheten et internasjonalt snitt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Diverse Artister: Sement #2

(21.03.01) Samlealbum er som regel en ujevn affære. Likevel kan den skjule små bortgjemte perler. Sement #2 er en promoskive for en minifestival som går av stabelen på Betong til helga, der flere av framtidas flaggbærere i norsk musikk skal utfolde seg. Utgitt på den nystarta og uavhengige Osito-labelen.


Country-punk-bluegrass-black metal

(15.05.26) I det hele tatt er dette ei skikkelig spenstig skive med stor variasjon og godt låtmateriale.


The Lemon Twigs – Yeah! Yeah! Yeah!

(13.05.26) For et livsbejaende pop-album!


Pjolterguys - endelig på skive

(12.05.26) Ni låter, tjueen minutter, helt perfekt for et hardcoreband.


Bjørneboe er død. Leve Bjørneboe.

(10.05.26) Forræderen er den virkelige, den eneste helten.


The Black Keys på tomgang

(09.05.26) Lille speil på veggen der, hvem er det mest slitne og giddalause bandet i verden her?


Psykedeliskfolkemusikkprogjazzrockpop

(08.05.26) Dette var ei massiv sjelelig reise. Lydbildene var så intenst store og fargerike at jeg forsvant litt inn i konsertboblen, den der det eneste som eksisterer er musikken og bildene og alt utenfor er bortevekk for en stakket stund.