Stone Temple Pilots: Shangri-la Dee Da

De amerikanske grønsjerne er tilbake med sin femte studioplate, deres første med en stoffri Scott Weiland på vokal. Men eneste utmerkelse denne skiva kommer til å få er årets verste platetittel, for produktet oser ikke akkurat av musikalsk overskudd.


STP’s forrige langspiller - No 4 - ble til mens Scott Weiland hadde perm fra fengsel etter å ha blitt tatt med dop for n’te gang. Og når dophuet Weiland endelig har fått streitet seg, mangler det rett og slett gode låter.

Men det åpner noenlunde bra. "Shangri-la Dee Da" møter oss med et knalltøft gitarriff i "Dumb Love", og det er først etter førstesingle "Days Of The Week" har gjort seg ferdig at nedturen begynner.

Men det er egentlig ikke Scott Weiland sin feil. Han synger kjempebra, og tekstene hans er mer enn bra nok. Noen av dem er veldig personlige og selvreflekterende over det livet han har levd på siste halvdel av 90-tallet.

Det fungerer nesten best for Stone Temple Pilots når de tar det litt ned denne gangen. Låter som "Wonderful", den litt spesielle "Hello, It’s Late" og "A Song For Sleeping" er alle fine. Sistnevnte er en egen kjærlighetssang fra Scott Weiland til sin kone og sin sønn. Søtt, selvfølgelig.

Mannen som har produsert samtlige STP-plater, er også med denne gangen. Brendan O’Brien gjør som vanlig gjør sine ting veldig bra. Rå gitarlyd, og mange småeffekter i bakgrunnen som løfter låtene ørlite opp fra gjørma. Men selv ikke en produsent med gullfingre kan denne gang løfte bandet opp på det nivået man skal være.

"Shangri-la Dee Da" ble til da hele bandet med ektefeller, samt produsent O’Brien og et helt dokumentarfilm-team leide seg et hus i Malibu. Litt stressende og trykkende ble det nok, og det kan være noe av grunnen til at skiva virker litt uforløst.

For skal en plate bli komplett, må man jo selvsagt lage gode låter over hele fjøla. Og det har liksom ikke denne gjengen fått til denne gangen. Det er begynt å bli litt for lenge siden "Plush", "Vasoline" og "Interstate Love Song", og det merkes. Eneste hit-potensiale her må være singelen "Days Of The Week" som er en helt grei affære, men som ikke rekker opp til forrige års bravader på hitlistene.

Bandets to siste skiver har vært preget av et heseblesende stressopplegg, og for at neste skiva skal bli helt maks må låtskriverne sette seg ned og komme opp med skikkelige idéer før de booker studiotid.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Stone Temple Pilots: Stone Temple Pilots

(26.05.10) Da Stone Temple Pilots returnerte til scenene i 2008 raslet Atlantic med advokatene for å få grungeheltene tilbake i studio for å fullføre kontrakten. Resultatet er ikke uventet noe halvgjort.


Scott Weiland ut av Velvet Revolver

(02.04.08) Etter flere offentlige krangler de siste ukene har bandet valgt å skille lag med den tidligere Stone Temple Pilots vokalisten Scott Weiland.


Stone Temple Pilots-vokalisten arrestert...igjen

(20.05.03) Stone Temple Pilots-vokalist Scott Weiland klarer ikke å holde seg unna stoff, selv etter en mengde forsøk på diverse avrusningsklinikker. I går ble han arrestert for femte gang.


Scott Weiland samarbeider med rap'ere

(30.06.00) Stone Temple Pilots' Scott Weiland har gitt trash-rap-rockerne Limp Bizkit en hjelpende hånd på deres neste skive "Chocolate Starfish and the Hot Dog Flavored Water".


Stone Temple Pilots endelig i gang igjen!

(01.03.00) Stone Temple Pilots er i studio igjen, for første gang på over tre år. I første omgang handler det om soundtracket til filmen "Mission Impossible 2" som skal ut i mai. De forbereder også en video til låta "Sour Girl".


Scott Weiland må sone 1 år

(09.09.99) Vokalisten i grunge-bandet Stone Temple Pilots, Scott Weiland, er dømt til ett års fengsel for å ha brutt reglene under prøveløslatelse. Etter første gang å ha blitt narko-arrestert i 1994, har Weiland de siste åra gått ut og inn av rehab. Seinest 5. juli ble han innlagt etter en noe drøy dose heroin.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.