Blink-182: Take Off Your Pants And Jacket
Med sin pubertale High School-humor innehar skatepunkerne Blink-182 visstnok rekorden for flest solgte skiver med en kvinnelig pornostjerne avbilda på coveret, i det Enema Of The State nå har passert 7 millioner solgte. Jeg kan ikke forstå at det er en relevant rekord for å gi innpass i rockhistoriebøkene, men det gir unektelig gruppa en gedigent press å skulle tangere de salgstallene. Meg bekjent har de ikke klart å takle dette presset.
Dette albumet bringer derimot Blink tilbake til hverdagen. Greie låter som såvidt løfter seg når verset går over i refreng. De prøver å gjenta formelen fra hitsingelen "All The Small Things", men enten er ikke beatet henrivende nok, eller spenningsutløsningen er fraværende. Det hjelper ikke med kun dynamikk, når komposisjonene er for flate.
Nesten-hits som singelen "The Rock Show", foruten "Reckless Abandon" og "Give Me One Good Reason" innehar bra elementer, men aldri nok til å la lytteren hengi seg helt. Fraseringa er - for å si det grovt - gjennomgående for flat og liklydende på så og si samtlige låter, til at vi blir overrumpla av overraskelser vi kan henge oss på.
Unntaket er den siste bonuslåta "(I Wanna) Fuck A Dog (In The Ass)", som til tross for den litt umodne og barnslige teksten, skiller seg ut som den eneste originale låta her. Den blir unektelig morsom med sitt Monthy Pyton'ske "I'm A Lumberjack"-aktige kor og ditto gags, samtidig som den bekrefter at bandet ikke har ambisjoner om å skaffe seg noe eldre publikum enn det Offspring tiltrakk seg i Spektrum.
Del på Facebook | Del på Bluesky