Dalende Bunnymen
(Oslo/PULS): Echo & the Bunnymen entret scenen rundt klokken 22. De begynte sterkt og bygde opp et veldig inntrykk. De syv første låtene bandet spilte, var absolutt høydepunktet i konserten. Gjennom alle låtene gikk det en kurve oppover i trykk, intensitet, lyd og nerve. Etter det roet de det litt ned, uten å helt innhente ny høyder på konserten. Etter de syv første ble det bare en helt grei konsert, med låter som ikke var hverken dårlige eller spesiela bra. Man kunne se antydninger til at de da gikk litt på tomgang.
Echo & the Bunnymen / /
Under de første låtene, da bandet øste på med mest trykk, kunne man antyde en slags desperasjon i lydbildet. Lyssettingen understreket dette veldig bra. The Bunnymen hadde en opplyst bakvegg slik at bandmedlemmene selv bare fremstod som silhuetter på scenen, da bandmedlemmene ikke var belyste selv.
Det er et par decennier siden bandet ble formet. Til tider var det imponerende hvor innovativt noen av deres komposisjoner må ha vært. Rytmeseksjonen kunne til tider høres ut som et hvilket som helst band fra 80-tallet, men med gitarspillet til leadgitarist - Will Seargent - lød det hele veldig tøft.
Vokalist Ian McCulloch kunne til tider virke plaget av et såpass dårlig oppmøte som det var denne kvelden. Han sang sterkt og bra hele konserten, men kunne til tider drukne litt i gitarøs.
Lyden var ellers stort sett upåklagelig. Leadgitaristen skapte en atmosfære av lyd sammen med en veldig stødig bassist. Bassisten holdt under hele konserten et massivt groove som lå i bunn av lydbildet og gjorde lydbildet en smule mørkt.
Med The Doors' "Roadhouse Blues", som igjen gikk over til en av deres egne komposisjoner, begynte The Bunnymen sine ekstra nummer. "Roadhouse Blues" var så å si det eneste de hadde trengt å spille. De satt ikke noe ekstra prikk over i'en med ekstranumrene. De bare fulgte i et det samme på tomgang-sporet som begynte etter knallåpningen.
Konklusjon
Echo & the Bunnymen leverte en god konsert som hadde en enorm opptur. Men de skuffet litt ved å se ut til å gå litt på tomgang den siste halvdelen av konserten. Det var små oppturer i andre halvdel også, men ikke i en imponerende suv-låters periode slik som i begynnelsen. Fint, over middels konsertopplevelse. Godt fornøyd er jeg etter denne kvelden, en fin konsert opplevelse, men som sannsynligvis ikke kommer til å sette varige spor i minnet.
Setliste: Lips Like Sugar, Rescue, King Of Kings, Villiers Terace, Supermellow Man, Seven Seas, An Eternity Turns, The Back Of Love, Killing Moon, The Cutter, Bring On The Dancing Horses, Flowers, Silver, Heads Will Roll, Over The Wall.
Ekstra: Nothing Lasts Forever, Do It Clean/Roadhouse Blues, Angels & Devils, Ocean Rain.
Del på Facebook | Del på Bluesky