Stereo MCs: Deep Down & Dirty

Ni år skulle det ta før Stereo MCs kom til hektene igjen etter mega-suksessen med Connected i 1992. Forrige uke kom "Deep Down & Dirty", etter at de fleste hadde avskrevet Rob Birch & co for lenge siden. Heldigvis tok de skrekkelig feil...


For faktum er at Stereo MCs låter like freshe som på debuten 33-45-78 tilbake i '89. Sammen med Weezer - uten sammenligning for øvrig - nydebuterer de nesten i 2001, og mange nye fans kommer nok til å ha "Deep Down & Dirty" i hodetelefonene sine i sommer.

Førstesingel og tittellåt åpner ballet, og med meget gjenkjennelige Rob Birch på laidback vokal er det skikkelig deilig å høre kollektivet igjen. Og Stereo MCs durer avgårde som et velsmurt groove-maskineri.

Platen er relativt jevn, og beviser på ingen måte at Stereo MCs er blitt gamle, utbrente eller uaktuelle. Ikke spesiellt nyskapende, men fjellstøtt og solid innenfor sin suksessformel som vi kjenner igjen fra Supernatural og Connected fra tidlig 90-tall.

"Breeze" er det merkelige, svevende og mystiske mesterverket på denne skiva. Seig, velarrangert og monoton bølger den avgårde som skivas meget vellykkede annerledes-spor. Blåserekka på "Grafitti Part One" er med på å løfte SMC enda høyere, og du kan umulig unngå å få godfot av dette her.

Om dette funker like bra i live-sammenheng får vi svar i Bendiksbukta 3. juli. Hvis alle på Odderøya får like mye fot som meg av dette her, kommer øya til å gå under. Ta med snorkel!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Stereo MCs gir U2 det beste skussmål

(02.05.01) - Folk kan forvente akkurat hva tittelen tilsier; "Deep, Down And Dirty". Dette albumet er mørkere enn noe annet vi har gjort. Skapt for dansegulvet? Det er lagd for mennesker. Men det er mulig å danse til denne musikken!


Sombr - indie-pop/rock-stjerne?

(11.11.25) Han headliner fredagen på Øya neste år. Hvor god er Sombr?


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.