Don Juan Dracula: Perfect Girl/Annoying Boy EP

Småeksentrisk Oslo-duo som i fjor ga ut ut albumet A NRK Documentary. Her er de tilbake med en firespors EP, med varierende innhold. Varierende med hensyn til låttyper, vel og merke. Soundmessig holder de seg innafor en slags lo-fi elektronisk paintbrush'a 80-tallspop.


Åpningslåta "Perfect Girl" er erkeklisjén på 80-tallspopens minste felles multiplum. Med et veldig umiddelbart refreng, et refreng som igjen er rappa fra en 60-talls hit som jeg ikke engang kommer på hva heter lenger, mest fordi låta seinere har vært skrevet om og banalisert ned til en tv-reklamelåt for Jackpot (Takes You There?) eller noe i den duren. (Det dreier seg selvfølgelig om slutten av refrenget på Jimmy Cliffs "You Can Get It If You Really Want". Slik forvitrer musikkkunnskapen som følge av liberalismens degenerering av kulturen, egen anm.).

Egenarten tilføres således i skjæringspunktet mellom popmelodiene og et banalt enkelt lo-fi-komp som inneholder en billig rytmeboks og ditto billige japanske leketøy. Låta kunne nok blitt en mindre hit, hvis det rette selskapet hadde pusha den riktig. Så mye ressurser har dessverre ikke lille Switchoff.

Jeg har vel så sansen for "Jetlag", nok en erke-80'taller, med sitt karakteriske syntbassdriv. For ikke å glemme det bowie'ske refrenget i "Dancing Queen". Avslutninga med den melankolske "Mexico"s magiske synth-tema i kombinasjon med en hypnotisk frasering i overgangen til andre refreng er likevel skiva høydepunkt, og maserer nostagien til bristepunktet for gode 80-tallsvibber. Frekt som faen, men fullt lovlig.

Don Juan Dracula spiller kl. 16:50 på Rådhusplassen under Musikkens Dag førstkommende lørdag. Hvis du har øvd på disse låtene på stereo'n hjemme før avreise, kan det bli en riktig festig opplevelse.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mange nye navn til Øyafestivalen

(26.06.01) - Dette blir en historisk festival! Folk kommer til å prate om den første Øyafestivalen i Middelalderparken i flere tiår framover. Slik åpna So What-sjef Claes Olsen pressekonferansen som skulle avsløre tilveksten på årets Øyafestivals bandliste. Etter å ha forsøkt seg i fem år med å få de amerikanske artcore-rockerne Blonde Redhead hit, har endelig Claes lyktes. Ellers er Pinsens store So What-konsert med kanadiske Danko Jones allerede legendarisk, og festivalledelsen kunne stolt legge til også dette navnet på lista. Festivalen strekker seg i år over tre dager, fra torsdag 9. til lørdag 11. august. Torsdagen foregår konsertene imidlertid på klubbnivå i sentrum.


Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.