Don Juan Dracula: Perfect Girl/Annoying Boy EP

Småeksentrisk Oslo-duo som i fjor ga ut ut albumet A NRK Documentary. Her er de tilbake med en firespors EP, med varierende innhold. Varierende med hensyn til låttyper, vel og merke. Soundmessig holder de seg innafor en slags lo-fi elektronisk paintbrush'a 80-tallspop.


Åpningslåta "Perfect Girl" er erkeklisjén på 80-tallspopens minste felles multiplum. Med et veldig umiddelbart refreng, et refreng som igjen er rappa fra en 60-talls hit som jeg ikke engang kommer på hva heter lenger, mest fordi låta seinere har vært skrevet om og banalisert ned til en tv-reklamelåt for Jackpot (Takes You There?) eller noe i den duren. (Det dreier seg selvfølgelig om slutten av refrenget på Jimmy Cliffs "You Can Get It If You Really Want". Slik forvitrer musikkkunnskapen som følge av liberalismens degenerering av kulturen, egen anm.).

Egenarten tilføres således i skjæringspunktet mellom popmelodiene og et banalt enkelt lo-fi-komp som inneholder en billig rytmeboks og ditto billige japanske leketøy. Låta kunne nok blitt en mindre hit, hvis det rette selskapet hadde pusha den riktig. Så mye ressurser har dessverre ikke lille Switchoff.

Jeg har vel så sansen for "Jetlag", nok en erke-80'taller, med sitt karakteriske syntbassdriv. For ikke å glemme det bowie'ske refrenget i "Dancing Queen". Avslutninga med den melankolske "Mexico"s magiske synth-tema i kombinasjon med en hypnotisk frasering i overgangen til andre refreng er likevel skiva høydepunkt, og maserer nostagien til bristepunktet for gode 80-tallsvibber. Frekt som faen, men fullt lovlig.

Don Juan Dracula spiller kl. 16:50 på Rådhusplassen under Musikkens Dag førstkommende lørdag. Hvis du har øvd på disse låtene på stereo'n hjemme før avreise, kan det bli en riktig festig opplevelse.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Mange nye navn til Øyafestivalen

(26.06.01) - Dette blir en historisk festival! Folk kommer til å prate om den første Øyafestivalen i Middelalderparken i flere tiår framover. Slik åpna So What-sjef Claes Olsen pressekonferansen som skulle avsløre tilveksten på årets Øyafestivals bandliste. Etter å ha forsøkt seg i fem år med å få de amerikanske artcore-rockerne Blonde Redhead hit, har endelig Claes lyktes. Ellers er Pinsens store So What-konsert med kanadiske Danko Jones allerede legendarisk, og festivalledelsen kunne stolt legge til også dette navnet på lista. Festivalen strekker seg i år over tre dager, fra torsdag 9. til lørdag 11. august. Torsdagen foregår konsertene imidlertid på klubbnivå i sentrum.


Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.