Robert Plant kan fortsatt!
(Stavanger/PULS): Også i år tok Robert Plant turen til Stavanger, denne gangen i selskap med bl.a The Cure sin tidligere gitarist; Porl Thompson, samt fem andre talentfulle musikere. Det ble bra.
Robert Plant / /
Til publikums store fornøyelse ble det i år en god blanding av låter; etter en rolig begynnelse tok det seg raskt opp og nådde toppen med "My Little Red
Book" og Moby Grapes "Sitting By the Window". Innimellom stilnet det til i mystisk samspill mellom keyboard og gitar blandet med Plants høye toner
gjengitt som ekko i bakgrunnen; noe som kunne minne litt om Pink Floyds "The Wall"-konserter.
I ekte rockestil ble sangene gjennomført med Plants enkle, men avslappende kommentarer til publikum en gang i blant. Han kommuniserte godt, gjorde konserten mer personlig der han som en ekte brite drakk teen sin. Til å være en mann på over femti år var han i storform, danset, spilte luftgitar og viste at han koste seg. I diverse instrumentale soloer beveget han seg vekk fra sentrum av scenen og lot musikken, og ikke hans eget nærvær, stå i sentrum. Robert Plant skapte enkelt og greit en veldig god atmosfære.
De fleste sangene var mer på den rocka siden men ettersom det ble noe funk, samt litt roligere med "Darkness, Darkness" appellerte han både til Led Zeppelin-generasjonen og de noe yngre fansene. En tam versjon av "Hey Joe" ble nok likevel en liten skuffelse for de største Jimi Hendrix-tilhengerne. Klassikeren ble omgjort til noe langt og kjedelig hvor både deler av teksten og toner var omskrevet.
Vi ble da også løftet ut av dette svake punktet med gamle Zeppelin-låter som "Misty Mountain Hop", som fikk noen og hver til å glemme "Hey Joe"-fiaskoen.
Etter å ha spilt ti sanger takket Plant for seg og forlot scenen, bare for så å komme tilbake og tilfredsstille publikum med tre ekstra låter. Høydepunkt: John Lee Hookers I'm In The Mood".
En fin og variert kveld..
En fin og variert kveld.
Del på Facebook | Del på Bluesky