Apocalyptica: Cult

Finske Apocalyptica har i løpet av de siste årene fått en god del oppmerksomhet. Ikke uten grunn. Disse fire gutta spiller nemlig metal på fire celloer, noe som er en smule originalt - for å si det mildt. De ble først kjent med albumet "Apocalyptica Plays Metallica By Four Cellos", hvor de som tittelen tilsier covret kjente Metallica-låter. "Cult" er gruppas tredje album. Det har vært ute på markedet en god stund allerede, men fortjener all den oppmerksomheten det kan få.


"Cult" består nesten bare av egenproduserte låter. Hjernen bak er leadcellist Eicca Toppinen, som i likhet med de tre andre medlemmene - Paavo Lötjönen, Perttu Kivilaakso og Max Lilja - er utdannet på det anerkjente Sibelius-akademiet i Helsinki.

Plata er fullpakket med gode komposisjoner som kan treffet hjertet til både sinte blackere og prestisjefylte klassikere. Låtene er stemningsfulle og tøffe på en gang, og ekstra heftig er det når guttene har distortion på celloene!

Det er tydelig at Apocalyptica er inspirert av Metallica. Melodiene har stor likhet, men det gjør absolutt ingenting. Denne plata er en klar ener uansett. Personlig fikk jeg meg en uhyre god latter da jeg hørte deres versjon av Edvard Griegs "Dovregubbens Hall", som ved siden av to Metallica-låter ("Until It Sleeps", "Fight Fire With Fire"), er de eneste coverlåtene på plata.

Grieg-komposisjonen er en av de aller tyngste og hardeste låtene på plata, og på slutten øker de som rakkern og ender opp med å spille salige Edvard i deathmetal versjon!! Gud bedre...

Lydbildet er godt utfylt, og... "Cult" til en fryd for øret. En fryd for sjelen også.

Når djevler skal sove, hører de på Apocalyptica!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Apocalyptica: Metallica på cello

(24.01.23) Bare i Finland kan en klassisk utdanna cellistkvartett finne ut at de skal bli et Metallica tribute band, gi ut ei skive der de spiller åtte Metallica-låter fordi “noen” i et plateselskap tenkte det hadde vært morsomt - for så å oppnå massiv internasjonal suksess.


Apocalyptica: Apocalyptica

(22.02.05) Riktignok kommer det mye bra metal fra landet med de tusen sjøer, men Apocalyptica er ikke blant de som havner i skuffen merket kvalitet. Dette selvtitulerte albumet er rett og slett en begredelig affære.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.