Apocalyptica: Cult

Finske Apocalyptica har i løpet av de siste årene fått en god del oppmerksomhet. Ikke uten grunn. Disse fire gutta spiller nemlig metal på fire celloer, noe som er en smule originalt - for å si det mildt. De ble først kjent med albumet "Apocalyptica Plays Metallica By Four Cellos", hvor de som tittelen tilsier covret kjente Metallica-låter. "Cult" er gruppas tredje album. Det har vært ute på markedet en god stund allerede, men fortjener all den oppmerksomheten det kan få.


"Cult" består nesten bare av egenproduserte låter. Hjernen bak er leadcellist Eicca Toppinen, som i likhet med de tre andre medlemmene - Paavo Lötjönen, Perttu Kivilaakso og Max Lilja - er utdannet på det anerkjente Sibelius-akademiet i Helsinki.

Plata er fullpakket med gode komposisjoner som kan treffet hjertet til både sinte blackere og prestisjefylte klassikere. Låtene er stemningsfulle og tøffe på en gang, og ekstra heftig er det når guttene har distortion på celloene!

Det er tydelig at Apocalyptica er inspirert av Metallica. Melodiene har stor likhet, men det gjør absolutt ingenting. Denne plata er en klar ener uansett. Personlig fikk jeg meg en uhyre god latter da jeg hørte deres versjon av Edvard Griegs "Dovregubbens Hall", som ved siden av to Metallica-låter ("Until It Sleeps", "Fight Fire With Fire"), er de eneste coverlåtene på plata.

Grieg-komposisjonen er en av de aller tyngste og hardeste låtene på plata, og på slutten øker de som rakkern og ender opp med å spille salige Edvard i deathmetal versjon!! Gud bedre...

Lydbildet er godt utfylt, og... "Cult" til en fryd for øret. En fryd for sjelen også.

Når djevler skal sove, hører de på Apocalyptica!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Apocalyptica: Metallica på cello

(24.01.23) Bare i Finland kan en klassisk utdanna cellistkvartett finne ut at de skal bli et Metallica tribute band, gi ut ei skive der de spiller åtte Metallica-låter fordi “noen” i et plateselskap tenkte det hadde vært morsomt - for så å oppnå massiv internasjonal suksess.


Apocalyptica: Apocalyptica

(22.02.05) Riktignok kommer det mye bra metal fra landet med de tusen sjøer, men Apocalyptica er ikke blant de som havner i skuffen merket kvalitet. Dette selvtitulerte albumet er rett og slett en begredelig affære.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.