Apocalyptica: Cult

Finske Apocalyptica har i løpet av de siste årene fått en god del oppmerksomhet. Ikke uten grunn. Disse fire gutta spiller nemlig metal på fire celloer, noe som er en smule originalt - for å si det mildt. De ble først kjent med albumet "Apocalyptica Plays Metallica By Four Cellos", hvor de som tittelen tilsier covret kjente Metallica-låter. "Cult" er gruppas tredje album. Det har vært ute på markedet en god stund allerede, men fortjener all den oppmerksomheten det kan få.


"Cult" består nesten bare av egenproduserte låter. Hjernen bak er leadcellist Eicca Toppinen, som i likhet med de tre andre medlemmene - Paavo Lötjönen, Perttu Kivilaakso og Max Lilja - er utdannet på det anerkjente Sibelius-akademiet i Helsinki.

Plata er fullpakket med gode komposisjoner som kan treffet hjertet til både sinte blackere og prestisjefylte klassikere. Låtene er stemningsfulle og tøffe på en gang, og ekstra heftig er det når guttene har distortion på celloene!

Det er tydelig at Apocalyptica er inspirert av Metallica. Melodiene har stor likhet, men det gjør absolutt ingenting. Denne plata er en klar ener uansett. Personlig fikk jeg meg en uhyre god latter da jeg hørte deres versjon av Edvard Griegs "Dovregubbens Hall", som ved siden av to Metallica-låter ("Until It Sleeps", "Fight Fire With Fire"), er de eneste coverlåtene på plata.

Grieg-komposisjonen er en av de aller tyngste og hardeste låtene på plata, og på slutten øker de som rakkern og ender opp med å spille salige Edvard i deathmetal versjon!! Gud bedre...

Lydbildet er godt utfylt, og... "Cult" til en fryd for øret. En fryd for sjelen også.

Når djevler skal sove, hører de på Apocalyptica!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Apocalyptica: Metallica på cello

(24.01.23) Bare i Finland kan en klassisk utdanna cellistkvartett finne ut at de skal bli et Metallica tribute band, gi ut ei skive der de spiller åtte Metallica-låter fordi “noen” i et plateselskap tenkte det hadde vært morsomt - for så å oppnå massiv internasjonal suksess.


Apocalyptica: Apocalyptica

(22.02.05) Riktignok kommer det mye bra metal fra landet med de tusen sjøer, men Apocalyptica er ikke blant de som havner i skuffen merket kvalitet. Dette selvtitulerte albumet er rett og slett en begredelig affære.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.