Apocalyptica: Apocalyptica
Riktignok kommer det mye bra metal fra landet med de tusen sjøer, men Apocalyptica er ikke blant de som havner i skuffen merket kvalitet. Dette selvtitulerte albumet er rett og slett en begredelig affære.
Det begynner å nærme seg 10 år siden fire finske herrer skapte furore ved å spille heavy metal på cello. De begynte med å covre Metallica, og fortsatte videre med å maltraktere stadig flere metal-låter - en greie som naturlig nok ga cello-guttene mye oppmerksomhet. Fortjent eller ei, det var i det minste en oppfinnsom greie. Etterhvert begynte bandet å komponere egne låter, og på dette albumet finner du ingen coverlåter.
To av låtene på skiva har vokal ("Life Burns" og "Bittersweet"), mens resten er instrumentalt. Det hele låter platt og intetsigende, og ikke minst drepende kjedelig. Arrangementene er særdeles tamme, til tross for at det rockes relativt hardt på en del partier. Likevel er det ingen stor variasjon i låtmaterialet her, og det hele glir forbi som et eneste langt gjesp.
På den oversentimentale sippelåta "Bittersweet", med gjestevokalister fra HIM og The Rasmus, finnes det ikke èn klisjè som ikke taes i bruk. Personlig setter jeg pris på gode metalballader, men dette er bare pinlig.
Dave Lombardo (Slayer) trommer på "Betrayal/Forgiveness", uten at det betyr noe særlig fra eller til. Dette er og forblir en totalt uinteressant utgivelse.
Del på Facebook | Del på Bluesky