Salvador

(Kristiansand/PULS): Det er allerede et par måneder siden Salvadors nye album "Solar Conciousness - The 11th Pachakuti" kom ut, men noe releaseparty har det ikke vært før nå. Men bedre sent enn aldri. De nye låtene framsto av denne grunn nærmest som gamle hip hop-slagere denne kvelden.


Salvador releaseparty m/ gjester / /


Med seg på scenen hadde Salvador sin bror Oscar. (De to utgjorde i sin tid gruppa Darkside Of The Force.) Bakerst på scenen sto DJ Breakneck og snurret plater. Kjemien og samspillet mellom Salvador og My DJ er herlig å observere. Salvador og Oscar funker så bra sammen som bare brødre kan. Og nettopp dette fantastiske samholdet gjør at konserten hever seg over alt jeg tidligere har sett av hip hop.

Hele gruppa er dønn proffe, men har samtidig beholdt en småfleipete tone seg imellom. De minner meg nærmest om et småflippete jazzband. I det ene øyeblikket trekker man på smilebåndet når Salvador slenger ut meldinger til sin DJ i "Me & My DJ". I neste øyeblikk viser Breakneck hva han er god for på platespilleren, og publikum står egentlig bare stumme tilbake. Hvilken demonstrasjon av teknisk ferdighet! For ikke å snakke om når Oscar slår deg i bakken med sine kjappe og konsise rim.

Dynamikken og variasjonen er videre oppsiktsvekkende. Det skjer stadig noe nytt på scenen - enten musikalsk, eller ved innslag av gjesteartister. Og midt i settet rapper jammen Salvador og Oscarspansk! Jeg har ikke peiling på hva de sang om, men det hørtes fett ut. Det skulle ikke forundre meg om han sang om familien, eller om sine røtter i Peru og Chile. Når publikum roper noe om Sone 12 (bydelen Salvador bor i/er vokst opp i Kristiansand) kan han fortelle at han egentlig er fra Grimstad, og drar i gang "Grimtown" fra den nye plata.

"Grimtown" er ikledd et herlig laidback beat, med flott og jazzete Fender Rhodes. Her kommer Salvadors særpregede stemme også meget godt fram. Han er pågående, samtidig som han er rund og laidback. Uten tvil kveldens høydepunkt.

Like etter begynner gjesteartistene å strømme på. F.em One blir presentert, hvilket leder over i en flott og uhøytidelig rap-battle.

Like etter kommer trønderene i Alien Breed på scenen. De er mye mer aggressive og pågående enn Salvador. De rappkjeftede trønderene stjeler showet et øyeblikk, mens Salvador står bortgjemt i en krok. Vi skjønner at kveldens vert er fornøyd. Da er konserten over, men festen fortsetter. Folk kommer og går fra scenen.

Det var vel på dette tidspunktet at den gamle båten vi var på, begynte å bli vel røykfylt for mine lunger - og tanken på at i lomma mi lå det ølbonger til et vannhull like oppe i gata, gjorde at vi forlot festen da den begynte å ta seg virkelig opp. Da kan jeg tenke meg at Salvador sto i en krok og smilte. Han hadde gitt sitt beste denne kvelden.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.