( )
( )

QPR - Juventus: 3-1

- Vi fikk ikke lov av selskapet, men ærlig talt. Dette skulle vært tittelen på albumet. Tenk deg å stå på Loftus Road, og så høre den sangen i pausen: QPR – Juventus: 3-1...

Sanderfinger


Vi iler til med en forklaring. Sanderfinger – debutaktuelle i disse dager (Camping/distr.: MNW) – ledes av Frode Sander Øien, som er hekta på fotball. Laget hans i England heter Queens Park Rangeres (QPR), og hjemmebanen heter Loftus Road. Han blir blank i øya når drømmer seg dit.

- Det er en stund siden Stan Bowles (legendarisk QPR’er, -Red), sier Frode med lengsel i røsten. Men han har faktisk truffet en nordmann til som er like glad i QPR som han sjøl; Kjartan Kristiansen, DumDum-sjefen.

Autografem til Erik Foss

Det skjedde i sesongen 76/77. QPR møtte Liverpool, og Frode Sander Øien fikk tak i ei QPR-drakt. Dermed var sjela solgt – og slik lidenskap falmer ikke, selv om laget hans nå spiller i den nestøverste divisjonen.

- Jeg trøster meg med Manchester City, sier han. – De er ute av tekst-TV!

Hans viktigste fotballminne ved siden av QPR?

- Det må være da jeg så VIF-Steinkjer en gang på 70-tallet. Jeg fikk autografen til Erik Foss – mens de spilte!

Og nå: Musikk.

Med Negre Som Bæreer Bagasjen

På 80-tallet spilte Frode sammen med Bent Sæther (Motorpsycho) i det viden kjente orkesteret Flippa Hormoner. Ifølge Frode var de ekstra kjent på strekninga Steinkjer – Levanger...

- Vi hadde huet fullt av Raga, Kjøtt og Jokke.

Tidlig på 80-tallet hadde de også et orkester som stolt bar navnet Olsen.

- Vi lagde bl.a. superhit’en ”Med Negre Som Bærer Bagasjen”. Den handla om Arne Næss. Tenk å ta all æra for å komme til toppen av en fjelltopp – mens en gjeng med slaver bærer bagasjen din, nøyaktig samme strekninga!

Akustisk fuzz?

Frode er til daglig tekstforfatter i et reklamebyrå, og Sanderfinger starta da han møtte Sola (DumDum Boys).

- Vi begynte med hans sanger. Så var det Solas idé at vi i steden skulle ta en kikk på mine komposisjoner. På det tidspunktet hadde jeg fem låter klar, alle med engelsk tekst. Men så hørte jeg Bob Hund synge bare tøft, på skånsk. Da skjønte jeg at det måtte bli trøndersk på oss.

- Vi produserte en demo, og jeg var egentlig fornøyd med det. Men så gjorde vi en jobb på 3B. Nesten helakutisk & full fuzz, mye energi og trøkk. Da var det gjort; det måtte bli plate.

Unge pønkere i Trondheim?

På plata spiller både Bent og Snah fra Motorpsycho, men de fins ikke med i Sanderfingers turné-oppsett.

- Det ville ikke gått, mener Frode. – Da ville Sanderfinger liksom bare blitt deres hobbyprosjekt.

I skrivende stund er det mulig å oppleve Sanderfinger live, i helgene. Til høsten blir det kanskje en lengre turné. De debuterte forresten for stappfullt hus, 300 på Veita i Trondheim.

- Kjempegøy. Lokalet var fullt av unge pønkere og....

- Fins det fortsatt unge pønkere i Trondheim?

- Ja... to-tre stykker, da.

- Beatles var egentlig ganske gode

Musikalsk er Sanderfinger temmelig... raffinerte. Du hører det kanskje ikke med en gang, men her fins ting som ikke akkurat er A4-pop/rock. Mye av årsaken ligger antageligvis i Lars Lien; mannen som har ratta fram så mye fin lyd i Brygga Studio. Han spiller tangenter i Sanderfinger, og syns egentlig ganske mye om The Beatles.

- Men når var det egentlig Lennon/McCartney begynte å skrive litt vanskelige låter – sånn rundt 1965?

- Ja; ”Rubber Soul” og ”Revolver”, tenker jeg vi sier. Men jeg liker begge de to banda, jeg. Både det som var før og det som kom etter.

Dermed slutter vi, siden debatten nå har blitt ført over i kategorien udiskutable fakta. Så kan vi diskutere fotball til høsten, eller klokka 19.45 onsdag 12. oktober. Da bør Erik Foss’ gamle lag ha gjort ettertrykkelig kål på hvite- og svartkledde trøndere.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Sanderfinger: Evig Rosa

(20.09.00) Trondheimsbandet Sanderfinger er over oss med oppfølger'n til fjorårets debut "Camping". Denne gangen har frontmann Frode Sander Øien fått med seg et delvis nytt band, selv om Trondheims "rockemafia" fremdeles har flere fingre med i spillet.


Sanderfinger: Camping

(23.04.99) Mange har vært nysgjerrige på dette bandet og denne utgivelsen. For det første har folk fra både DumDum Boys (Sola Jonsen) og Motorpsycho (Bent Sæther produserer) hatt betydelige fingre med i spillet. Dessuten er norsk pop ikledd trøndersk språkdrakt noe som skremmer mange. Hjernen i Sanderfinger, Frode Sander Øien, har tatt dette til etterretning, og har i de større avisene erklært dette fullstendig fritt for teite barter eller rumpa til Brøndbo. Han holder til fulle det han har lovt, og takk og lov for det.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!