Sanderfinger: Evig Rosa

Trondheimsbandet Sanderfinger er over oss med oppfølger'n til fjorårets debut "Camping". Denne gangen har frontmann Frode Sander Øien fått med seg et delvis nytt band, selv om Trondheims "rockemafia" fremdeles har flere fingre med i spillet.

Av Trygve Mathiesen // 20.09.00

Åpningslåta "Ufo 3000" høres da også ut som en blanding mellom Tre Små og Knutsen & Ludvigsen. En så rein og artikulert trønderstemme som Frodes som i tillegg synger så supernaive tekster som her, blir sikkert en gjenganger på P4, men det spørs om jeg velger å holde meg på den frekvensen da.

Den neste "Før Vi Dør" inneholder en melodilinje med en sluttakkord i refrenget som jeg ikke klarer å få ut ut av hue. Den minner styggelig om en av låtene fra lp'n til et gammalt, britisk pop-punk band ved navn Neon Hearts...og bringer således fram mange minner, selv om Neon Hearts hadde mista det meste av cred'en sin når de endelig fikk gikk ut et helt album (signa til stort selskap, blitt pop'a og plastikk etc.) Nok om det.

Hos Sanderfinger funker bra når de i tittellåta presser inn en stakkato verseform over det småheavy'e kompet (eller er det bare at de første låtene er så pop'a at et vanlig rockekomp plutselig høres veldig hardt ut?) bare forstyrra at en forvirrende refreng der alt får i rosa og lilla.

Tekstene til Frode Sander prøver å formilde noe alment, men blir ofte ødelagt av enkeltord og setninger som virker surrealistiske og interne. Hva betyr: - Dagen e lim ingen som skjer kan du har, som han synger i "Amerika Amour"?

Men med så mange dopreferanser som finnes i tekstene, er det selvsagt mulig at enkelte ikke-tollklarerte legemidler har skapt særegne link-assosiasjoner i høyre hjernehalvdel hos tekstforfatteren, hva vet jeg?

Av høydepunkter på skiva er ellers "Mitt Liv Som Hund" og "Indianerpönk", der både suget og øset tar oppmerksomheten fra den før omtalte markante og rene trønderdiksjonen. Ironisk nok kaster vi da også særpreget til bandet ut med badevannet.