Sanderfinger: Evig Rosa

Trondheimsbandet Sanderfinger er over oss med oppfølger'n til fjorårets debut "Camping". Denne gangen har frontmann Frode Sander Øien fått med seg et delvis nytt band, selv om Trondheims "rockemafia" fremdeles har flere fingre med i spillet.


Ennå får Sanderfinger hjelp av Sola (Dum Dum/Racer), Bård Slagsvold (Tre Små), Gebhardt og Bent (Motorpsycho), selv om de tre første nå har mindre sentrale roller. Bent Sæther står forøvrig som produsent for skiva, og har hatt et såre strev med å binde sammen et til tider heavy komp med Frode Sanders lyriske vokal.

Åpningslåta "Ufo 3000" høres da også ut som en blanding mellom Tre Små og Knutsen & Ludvigsen. En så rein og artikulert trønderstemme som Frodes som i tillegg synger så supernaive tekster som her, blir sikkert en gjenganger på P4, men det spørs om jeg velger å holde meg på den frekvensen da.

Den neste "Før Vi Dør" inneholder en melodilinje med en sluttakkord i refrenget som jeg ikke klarer å få ut ut av hue. Den minner styggelig om en av låtene fra lp'n til et gammalt, britisk pop-punk band ved navn Neon Hearts...og bringer således fram mange minner, selv om Neon Hearts hadde mista det meste av cred'en sin når de endelig fikk gikk ut et helt album (signa til stort selskap, blitt pop'a og plastikk etc.) Nok om det.

Hos Sanderfinger funker bra når de i tittellåta presser inn en stakkato verseform over det småheavy'e kompet (eller er det bare at de første låtene er så pop'a at et vanlig rockekomp plutselig høres veldig hardt ut?) bare forstyrra at en forvirrende refreng der alt får i rosa og lilla.

Tekstene til Frode Sander prøver å formilde noe alment, men blir ofte ødelagt av enkeltord og setninger som virker surrealistiske og interne. Hva betyr: - Dagen e lim ingen som skjer kan du har, som han synger i "Amerika Amour"?

Men med så mange dopreferanser som finnes i tekstene, er det selvsagt mulig at enkelte ikke-tollklarerte legemidler har skapt særegne link-assosiasjoner i høyre hjernehalvdel hos tekstforfatteren, hva vet jeg?

Av høydepunkter på skiva er ellers "Mitt Liv Som Hund" og "Indianerpönk", der både suget og øset tar oppmerksomheten fra den før omtalte markante og rene trønderdiksjonen. Ironisk nok kaster vi da også særpreget til bandet ut med badevannet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

QPR - Juventus: 3-1

(03.05.99) - Vi fikk ikke lov av selskapet, men ærlig talt. Dette skulle vært tittelen på albumet. Tenk deg å stå på Loftus Road, og så høre den sangen i pausen: QPR – Juventus: 3-1...


Sanderfinger: Camping

(23.04.99) Mange har vært nysgjerrige på dette bandet og denne utgivelsen. For det første har folk fra både DumDum Boys (Sola Jonsen) og Motorpsycho (Bent Sæther produserer) hatt betydelige fingre med i spillet. Dessuten er norsk pop ikledd trøndersk språkdrakt noe som skremmer mange. Hjernen i Sanderfinger, Frode Sander Øien, har tatt dette til etterretning, og har i de større avisene erklært dette fullstendig fritt for teite barter eller rumpa til Brøndbo. Han holder til fulle det han har lovt, og takk og lov for det.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.