Gi Piggyback en større scene!

(Oslo/PULS): Piggyback overraska stort med sin Hunky Dory-inspirerte EP - Knucklesandwich - tidligere i høst, og er for tida i ferd med å spille inn oppfølgeren. De har til nå ikke vært spesielt rause med å gi konserter. Denne fredagen vanka de imidlertid på Vega - nord på Grünerløkka - desverre litt utafor lysløypa og allfarvei for eventuelle drop-ins, men jeg så mitt snitt til å slå i hjæl et par timer med gutta.


Piggyback, Label / /


Først fikk jeg imidlertid sjansen til å stifte bekjentskap med et annet, nytt band. Label er navnet; de spiller klasssisk poprock fra rundt '64/65 blanda med Simon & Garfunkel-harmonier og pop-kis-feeling fra tidlig 70-tall.

Til tider riktig sprettent og naivt, selv om mangel på respons gjorde sitt til at et par av låtene fikk et ufrivillig sidrumpa preg. Imidlertid skjønner jeg ikke hvorfor de var nødt til å spille Britney-låta "One More Time", midt inne i settet.

Dette kunne de definitivt spart oss for; jeg klarte ikke engang å se humoren i det. Litt usikre på om det var greia, ga de seg på toppen av det hele etter ett vers og refreng. Skal man først hoppe uti det, må man gjøre det fullt og helt, så neste gang håper jeg de har droppa den fra settet. Neste gang ser forøvrig ut til å bli som support for ElliotSo What! i januar.

PIGGYBACK

Av og til skjer det at du oppdager band som ingen andre har noe forhold til. Det skjer sjeldnere og sjeldnere for min del, men det har skjedd med Piggyback. Det gir meg en eksklusiv følelse av å ha et kuult band helt for seg sjøl. Musikk som identitet blir da snudd fra å være noe man sosialt definerer seg inn mot, til noe man definerer seg bort fra.

Egentlig er akkurat dét litt ufrivillig her, men følelsen ble forsterka av at såpass få musikkelskere hadde funnet veien til Vega denne dagen.

På en måte var det også litt bra for Piggyback. De gjorde nemlig én stor tabbe da de satte opp repertuaret: De starta med de rolige låtene, og jobba seg gradvis opp til rock'n'roll-formatet mot slutten. Egentlig en bra idé, men jeg har vært med på liknende eksperimenter før også, og det funker sjelden.

Derfor ble det åpninga litt drøy, og heller ikke "Narcissistic"-valsen fra EPn kom til sin rett. Først på den femte låta begynte det å groov'e - midt i "Lingering Beauty" - en ny låt som ligger litt i Waterboys-à-la-"This Is The Sea"-land.

Så fulgte de opp med en fire-mannskick'er til, "A Beginning" som satt hardt, tungt og mere presist, før de smelte til med "Bother Boy". Den er meget bra på EPn, men enda mer samspilt her - og mye mer dynamisk. Fortsettelsen, en ny rocker som går under nanvet "Jelly Beans", bekrefta at det for alvor begynte å dra seg til.

Gitaristen Neil røyk imidlertid en streng, og gutta måtte improvisere seg gjennom pausen. Låtskriver Tommy Ottosen dro liksågodt med seg bassist Holger og trommis Trond på en helt ny låt de såvidt hadde spilt på øving. Veit ikke hva den het, men teksten var bra: - We're no good, we're the scum of the earth, og framføringa hadde intensitet, nærhet og nerve. Tøft at de fikk betalt for modigheten sin.

Stimulert av ny streng og fornya energi, dro de liksågodt "Sordid Query", høydaren fra skiva. Og det må ha vært det rette tidspunktet å velge den på, for suget, draget og løftet i refrenget var om mulig enda mer uimotståelig forførerisk denne gangen og dynamikken enda mer forsterka. Ahh!

Låtene fra EPn var helt klart de som framsto som mest samspilt og med størst dynamikk, noe som også ga seg utslag i en strålende avslutning med "Bartender" og "Peggy Porn". Sistnevnte blir den nye singelen; småheavy, glammy, fengende og lover godt for nyåret. Gi Piggyback en større scene og en sal med større befolkningstetthet neste gang!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Piggyback for Crash Test Dummies

(02.10.01) Ekspander eller dø! Dette ser ut til å være parolen for Piggyback for tida. Nå har du til og med sjansen til å se dem i litt større sammenheng:


Piggyback i MP3

(28.09.01) Mens noen gjør alt de kan for å bekjempe "piratvirksomheten" i MP3-verden, gjør andre hva de kan for å utnytte den nye teknologiens muligheter. Nå fins det vel også andre forskjeller på produktene Michael Jackson og Piggyback... likevel: Piggyback legger ut store deler av sin produksjon på sine hjemmesider.


Piggyback ser etter Wankers-utgiver

(27.06.01) Kritikerroste Piggyback - som vakte endel oppsikt med sin "Peggy Porn" i vinter, er fortsatt uten platekontrakt og distribusjon. Nå står EPen Wankers for døra, og Piggyback ser seg rundt etter et disent selskap som kan bringe dem et hakk videre.


Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Piggybak: Heftig og lovende

(24.04.01) (Oslo/PULS): Piggyback har fått stadig mer oppmerksomhet i diverse medier i de siste månedene, til tross for at de fortsatt står uten platekontrakt, og kun har to promo-utgivelser på samvittigheten. EP'en "Knucklesandwich" overbeviste ikke meg i første omgang. I ettertid innser jeg at dette faktisk er en relativt bra bra skive. Da singelen "Peggy Porn" dukket opp, fant jeg ut at dette faktisk er et jævli bra band, og derfor sjekket jeg ut bandet live
på Betong igår kveld. Og Piggyback overbeviste også i levende live.


Wankers EP fra Piggyback

(11.04.01) I intervju med PULS for et par måneder sida bedyra Piggyback at deres neste singelutgivelse ikke kom til å bli "Wankers", en av våre livefavoritter. Nå har de skifta mening etter å ha spilt inn låta i studio, og lover likevel å gi ut den ut sammen med tre andre låter, deriblant "Lingering Beauty", forhåpentligvis om ikke altfor lenge.


Piggyback: Best bakfra

(20.02.01) Oppmerksomheten rundt norske Piggyback er stadig stigende. Etter strålende kritikker av både debutEPen i fjor høst og konsertopptreden på Vega før jul her i PULS, har bandet etter slippet av den nye singelen "Peggy Porn" blitt tildelt endel oppmerksomhet både i radio og på nettet. Nå ligger den på Freetrax Top 10 over de mest nedlasta låtene den siste uka. PULS bestemte seg for å kikke innunder skjørtekanten til disse provokatørene.


Piggyback: Peggy Porn (sgl)

(13.02.01) Så er den her, den lenge bebudete Piggyback-singelen. Musikalsk viser den en enda mer offensiv og pågående side av denne Oslo-baserte kvartetten, som debuterte med den kritikerroste Knucklesandwich-EPn i fjor høst. Tekstmessig beveger bandet seg inn på et meget kontroversielt felt, ved å ta for seg forholdet mellom incest og pornobransje. Et tema som mange vil hevde hører mere hjemme i seriøse debattprogrammer enn på en A-sida singleplate.


Piggy strikes back

(15.11.00) Oslobandet Piggyback, som tidligere i høst fikk kjempekritikk for sin siste CD her i PULS, går i studio igjen i desember for å spille inn noe som kan resultere i en ny singel. Tittelen blir "Peggy Porn".


Piggyback: Knucklesandwich

(22.09.00) Debut-Ep'n fra Oslo-baserte Piggyback er en gledelig overraskelse. Bandet har holdt på siden i mars i fjor, men har bare spilt åtte konserter - alle i Oslo og omegn. Nå tilbyr de hele ep'n sin for gratis nedlasting fra hjemmesida, og det bør stimulere publikum til å få øya opp for bandet.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.