Boy: Brand New Day

Gutta i Boy har fått mye ros for førstesingelen "Caress Your Party", og nå er oppfølgeren "Brand New Day" her. Enkel easy-listening rock, som ikke akkurat revolusjonerer noe som helst. Det er enkelt, det er littegrann catchy, og ellers hører det ut som en bitte-litte-grann proff demo innspilling. Men bare litt.


Plateselskapet beskriver musikken som :"godpop" som "godkoser med ørene dine". Og at de "pusemyke melodilinjene" med en "kjerne av atmosfærisk herlighet" kiler seg innpå deg og "dobbeltkoser med både ørene dine og alle andre sanseorganer du måtte inneha". (Er det bare jeg som får vondt i magen av dette? Nei!-Red.).

Hvis disse gutta prøver å være seriøse, er dette bare dårlig. Prøver de derimot å være ironiske, må jeg innrømme at dette ikke er spesielt morsomt heller. Petre biter nok på kroken, men det holder for all del å høre Boy der, om man ikke skal bruke penger på dem også.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lørdags-pop for massene

(20.12.00) (Oslo/PULS): Jeg tror aldri jeg har sett streitere folk enn de som hadde tatt turen for å observere Briskeby på Rockefeller. Jeg så ihvertfall fem personer jeg tidligere gikk på skole med, og som jeg hatet fordi de kledde seg i Polo-skjorter og nynna til Postgirobygget-låter. For det meste var det hitliste-fans som hadde møtt opp for å høre et Briskeby med så og si to låter på repertoaret, og det skulle bli spennende å se om det holdt mål etter all hypen de har fått den siste tiden.


Småkjølige boys i Salamanderparken

(04.07.00) Quartfestivalens andre konsert i Salamanderparken, var viet Oslotrioen Boy, en av hovedstadens fremste eksponenter av halvelektronisk discopop. I Kristiansand får de derimot bare tidvis formidlet lekkerheter de tidligere har gjort både på plate- og i konsertsammenheng.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.