Boy: Brand New Day

Gutta i Boy har fått mye ros for førstesingelen "Caress Your Party", og nå er oppfølgeren "Brand New Day" her. Enkel easy-listening rock, som ikke akkurat revolusjonerer noe som helst. Det er enkelt, det er littegrann catchy, og ellers hører det ut som en bitte-litte-grann proff demo innspilling. Men bare litt.


Plateselskapet beskriver musikken som :"godpop" som "godkoser med ørene dine". Og at de "pusemyke melodilinjene" med en "kjerne av atmosfærisk herlighet" kiler seg innpå deg og "dobbeltkoser med både ørene dine og alle andre sanseorganer du måtte inneha". (Er det bare jeg som får vondt i magen av dette? Nei!-Red.).

Hvis disse gutta prøver å være seriøse, er dette bare dårlig. Prøver de derimot å være ironiske, må jeg innrømme at dette ikke er spesielt morsomt heller. Petre biter nok på kroken, men det holder for all del å høre Boy der, om man ikke skal bruke penger på dem også.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lørdags-pop for massene

(20.12.00) (Oslo/PULS): Jeg tror aldri jeg har sett streitere folk enn de som hadde tatt turen for å observere Briskeby på Rockefeller. Jeg så ihvertfall fem personer jeg tidligere gikk på skole med, og som jeg hatet fordi de kledde seg i Polo-skjorter og nynna til Postgirobygget-låter. For det meste var det hitliste-fans som hadde møtt opp for å høre et Briskeby med så og si to låter på repertoaret, og det skulle bli spennende å se om det holdt mål etter all hypen de har fått den siste tiden.


Småkjølige boys i Salamanderparken

(04.07.00) Quartfestivalens andre konsert i Salamanderparken, var viet Oslotrioen Boy, en av hovedstadens fremste eksponenter av halvelektronisk discopop. I Kristiansand får de derimot bare tidvis formidlet lekkerheter de tidligere har gjort både på plate- og i konsertsammenheng.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.