Boy: Brand New Day

Gutta i Boy har fått mye ros for førstesingelen "Caress Your Party", og nå er oppfølgeren "Brand New Day" her. Enkel easy-listening rock, som ikke akkurat revolusjonerer noe som helst. Det er enkelt, det er littegrann catchy, og ellers hører det ut som en bitte-litte-grann proff demo innspilling. Men bare litt.

Av Thomas Olsen // 24.10.00

Plateselskapet beskriver musikken som :"godpop" som "godkoser med ørene dine". Og at de "pusemyke melodilinjene" med en "kjerne av atmosfærisk herlighet" kiler seg innpå deg og "dobbeltkoser med både ørene dine og alle andre sanseorganer du måtte inneha". (Er det bare jeg som får vondt i magen av dette? Nei!-Red.).

Hvis disse gutta prøver å være seriøse, er dette bare dårlig. Prøver de derimot å være ironiske, må jeg innrømme at dette ikke er spesielt morsomt heller. Petre biter nok på kroken, men det holder for all del å høre Boy der, om man ikke skal bruke penger på dem også.

Del på Facebook | Del på Bluesky

Lørdags-pop for massene

(20.12.00) (Oslo/PULS): Jeg tror aldri jeg har sett streitere folk enn de som hadde tatt turen for å observere Briskeby på Rockefeller. Jeg så ihvertfall fem personer jeg tidligere gikk på skole med, og som jeg hatet fordi de kledde seg i Polo-skjorter og nynna til Postgirobygget-låter. For det meste var det hitliste-fans som hadde møtt opp for å høre et Briskeby med så og si to låter på repertoaret, og det skulle bli spennende å se om det holdt mål etter all hypen de har fått den siste tiden.

Småkjølige boys i Salamanderparken

(04.07.00) Quartfestivalens andre konsert i Salamanderparken, var viet Oslotrioen Boy, en av hovedstadens fremste eksponenter av halvelektronisk discopop. I Kristiansand får de derimot bare tidvis formidlet lekkerheter de tidligere har gjort både på plate- og i konsertsammenheng.

Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.

Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.

Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.

Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.

Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.

Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.