The Cult: Best Of Rare Cult

I sommer ga Beggars Banquett ut The Cults samlede singler fra 84-95. Nå følger selskapet opp med mer sjeldent Cult-materiale, og har i tillegg annonsert en større seks-CDers-boks seinere i vinter. Felles for brorparten av låtene og versjonene på denne skiva er at de ikke tidligere er utgitt i Statene. Stor sett dreier det seg om versjoner som bare har vært tilgjengelige for de mest ihuga Cult-samlerne, som manisk og konsekvent har kjøpt alt Cult har gitt ut av 12"ere, remixer, video-pakker og førsteopplag med limited edition-bonus-skiver. Kort sagt, hardcore-fansen.


De fleste av disse låtene er imidlertid kjent for fleste vanlige Cult-fans i kortere versjoner. Skiva åpner med en drøyt fem minutters Bill Price-Peace Remix av "Love Removal Machine", fra en innspilling som forøvrig ble forkasta og spilt inn på nytt for utgivelse sammen med de andre låtene fra albumet Electric i '87.

Ellers har de plukka fram en coverversjon av The Sensational Alex Harvey Band fra 1973 i låta "Faith Healer". Foruten en "oppdatert" lydbilde, er det ingen vesentlige forskjeller på denne og originalen, og låta er av en slik karakter at den utmerket godt glir inn i Cults repertuar uten at man stusser over det er Alex Harvey som står bak fraseringa. Cults versjon har forøvrig kun vært tilgjengelig som bonusspor i et begrensa opplag med videoutgaven av Sonic Ceremony i '92.

En akustisk versjon av balladen "Edie (Ciao Baby)", som kanskje er enda vakrere enn originalsingelen, som i '89 klatra opp på 32. plass i UK, er faktisk verdt å nevne. Og sånn fortsetter det, men mange b-sider, alternative takninger, versjoner og remikser.

Av låter som ikke tidligere er gitt ut i det hele tatt finner vi anonyme "Spanish Gold" og den positivt overraskende "Join Hands", som begge er outtakes fra Ceremony, foruten den seige, deep-down-in-the-river-creek "Lay Down Your Gun", som ble forkasta til Sonic Temple.

Det er klart at hvis du hadde en stor plass i hjertet ditt for The Cult, ca. ti år tilbake i tid, og har lyst til å mimre og drømme deg litt tilbake, vil denne skiva sikkert være til god hjelp. Hvis du heller vil konse på nåtidig musikk, anbefaler jeg deg heller å kjøpe solo-albumet til vokalist Ian Astbury fra i sommer.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Liker du rock - liker du The Cult

(18.06.25) Solid rock med overraskende stødig trøkk!


The Cult: Beyond Good And Evil

(10.06.01) Med videoen "Rise" og dette albumet skal The Cult ifølge vokalist Ian Astbury bli et lydangrep mot, og et alternativ til den vrikkemusikken som Coldplay og andre for tida teppebomber markedet med. Ingen kan være uenig i at det er et angrep med mye lyd denne gangen, men hvorvidt The Cult lenger er viktig som et alternativ, er et langt åpnere spøsmål. Astbury og gitarist Billy Duffy gjør sitt første album sammen siden 1994, har fått med seg gamlekompisen Matt Sorum på noe som på mange måter har dratt dem tilbake der de befant seg på slutten av 80-tallet: I skjæringspunktet mellom metall, boogie- og sørstatsrock.


The Cult med ny skive i juni

(23.04.01) Beyond Good And Evil er tittelen på det nye Cult-albumet, som slippes i juni. De gamle goth-rockerne Ian Lindsay - aka Astbury - og Billy Duffy har funnet tlbake til trommisen de brukte da de var på sitt største på slutten av 80-tallet - nemlig Matt Sorum, som i mellomtida huskes fra Guns N'Roses - og som etter mange liker å tenke på som norske Matt Sørum fra Orderud-land.


Slaughter & the Dogs: The Punk Singles Collection/Cranked Up Really High/Do It Dog Style/Bite Back

(23.04.01) Markedet renner over av nyutgivelser av gamle punkalbum om dagen, og britiske Captain Oi! er ikke snauere enn at de sender ut hele fire forskjellige Slaughter-utgivelser. Ikke lett å vite hva man bør kjøpe av dette, og hva man kan hoppe over. PULS vurderer de fire albumene opp mot hverandre og konkluderer, for Slaughter & The Dogs er definitvit et av de britiske punkbanda det er verdt å få med seg.


Cult-konsert avbrutt

(15.08.00) The Cults opptreden for magasinet Maxim i forrige uke, ble en relativt kortvarig affære. Ryktene spredde fort og univiterte fans som invaderte eiendommen, nektet å forlate området. Situasjonen ble såpass uoversiktlige at bandet ble tvungetr til å avbryte showet sitt.


Ian Astbury: SpiritLightSpeed

(01.08.00) Ian Astburys første soloalbum overrumpla alle vi som hadde venta oss et nytt Cult-album etter fjorårets vellykka USA-turné. Men den gamle seremonimester har helt klart hatt godt av å skifte ut en sliten Billy Duffo med en inspirert makker i Masters of Realitys Chris Gross.


The Cult: The Singles 1984-1995

(01.08.00) Til tross for gjenforeningsturnéen i fjor, ser det ikke ut til at Ian Astbury og Billy Duffy klarer å lage enda en skive sammen (iallefall ikke i år), slik plateselskapet annonserte og håpa på. Derfor får vi nøye oss med en oppsummering av deres drøyt tiårige single-karriere så lenge.


The Cult spiller Diane Warren

(25.05.00) The Cult, kjent som 80-talls gother'ne The Death Cult, og før det postpunkerne The Southern Death Cult, gjør et forsøk på å rekke tilbake til rampelyset igjen. Ian Astbury og gjengen har nemlig spilt inn låta "Painted on My Heart" av Diane Warren som blir endel av soundtracket til den nye Nicolas Cage/Angelina Jolie- filmen "Gone in 60 Seconds".


The Cult gjenforenes

(16.04.99) Goth/metal-heltene fra det midtre 80-tall – The Cult – har bestemt seg for å begynne å spille igjen.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.