The Loch Ness Mouse: Ceylon Sailor

Selvfølgelig gleder vi oss over å høre nytt fra The Loch Ness Mouse på plate. Riktignok har vi hørt noen av disse fire låtene live tidligere, men hjemme i stua fungerer de nesten enda bedre. Fortsatt aner vi bandets begeistring for andre som The Tables, Beach Boys eller Television Personalities, men de kommer stadig nærmere sitt eget uttrykk. I godt selskap og tradisjon.


"Titanic Nick" åpner sprettent på ganske typisk Loch Ness-vis, og handler om båtfantasten Nick. Den peker seg ikke spesielt ut, men er allikevel en god låt, med en usedvanlig sjarmerende tekst, og godt arrangement.

Høydepunktet kommer i andrelåta "Harmony Highschool", og er kanskje det vakreste vi har hørt fra bandet noen gang. Drevet av et enkelt, men effektivt piano, lett perkusjon og fantastiske harmonier og koringer, får man tunge assosiasjoner til nevnte Beach Boys.

Men dette er i høy grad deres eget verk. Låta er betraktelig roligere enn hvordan vi best kjenner dem, men formen trakteres utmerket utsøkt.

Brian Hayes er dedikert deres tidligere trommeslager, og mer harmende gitarer og desperate primalkoringer har vi neppe hørt tidligere der i gården. For så vidt flott at man vil prøve ut nye veier, og det er en rimelig vellykket og grei låt. Etter den foregående blir den allikevel noe blek.

Siste sporet Adrian Shine avslutter på den positive, ompafriske måten The Loch Ness Mouse så fengende har gjort det før. Gitarene er rene igjen, melodien lys og fyldig.

Lyden som gjennomgående har vært delvis skranglete, holder fortsatt samme standard, og fremføringen hangler også smått. Skjemmende? Neida. For vi har her å gjøre med et band som i dette tilfellet har så flott melodi, frisk gitar og fiffig tekst at det ikke blir det minste viktig. Pop ‘til you drop!


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Loch Ness Mouse: Key West

(12.10.02) Hver gang det dukker opp ei skive fra plateselskapet Perfect Pop, er man nesten garantert kvalitet. Selskapet er fast leverandør av ultrafengende undergrunnspop og rock av solid kaliber. Dette andre albumet til Loch Ness Mouse derimot, klarer jeg ikke helt å la meg sjarmere i senk av.


Diverse Artister: Bestrummed - Perfect Pop 1995-2001

(08.06.01) Perfect Pop feirer 10-års jubileum denne våren, noe som selvfølgelig må feires. Her får vi servert 19 låter med 14 av selskapets mest profilerte band og prosjekter de siste fem-seks åra. En samleplate må nødvendigvis bli ujevn, men høydepunktene her er likevel store nok til å gjøre dette konsentratet til en riktig så trivelig opplevelse.


Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.