The Loch Ness Mouse: Key West
Hver gang det dukker opp ei skive fra plateselskapet Perfect Pop, er man nesten garantert kvalitet. Selskapet er fast leverandør av ultrafengende undergrunnspop og rock av solid kaliber. Dette andre albumet til Loch Ness Mouse derimot, klarer jeg ikke helt å la meg sjarmere i senk av.
The Loch Ness Mouse byr på uskyldig og skranglete pop med røtter i britisk 60-talls pop. Lukten av sommer og sol åpenbarer seg bare ved en rask titt på coveret, og musikken hører også i aller høyeste grad sommeren til. Å sløve i sola med denne skiva i bakgrunnen er sikkert okej dèt, men det virker som bandet har sløva litt for mye i sola selv, og at det har gått ut over låtskrivinga på dette albumet.
Det meste foregår i et tempo som ikke er egnet til å skremme vannet av noen, men når de innimellom drar tempoet noe opp, som på for eksempel "Marker Numbers", "I Lost My Heart To Mary Ann" og "Quay West", er de utvilsomt på sitt beste.
Bare så synd at skiva i sin helhet blir litt stasjonær. Melodiene klarer liksom ikke å fenge noe særlig, i tillegg til at de mangler mye nerve og sjel. Det blir på en måte som å høre et søvndyssig Beach Boys - og selv om det er snev av good vibrations på skiva, er dette en noe skuffende utgivelse.
Del på Facebook | Del på Bluesky