Div. Art.: High Fidelity (filmusikk)

Så er den tilgjengelig på CD, musikken fra høstens store film for musikkelskere, High Fidelity. Og for å si det sånn, så lukter det litt "Absolute Music" av denne samler'n, selv om innholde er noen etasjer over utvalget av en gjennomsnitlig Eva Records-utgivelse.


I begynnelsen av skiva ligger de gamle klassikerne på rekke og rad: Rocky Ericksons 13th Floor Elevators "You're Gonna Miss Me", Kinks' "Everybody's Gonna Be Happy", Velvets "Oh! Sweet Nuthin'" og Loves "Always See Your Face".

Deretter dukker Dylan opp med "Most of The Time", fra Oh Mercy-albumet i '89. Kanskje ikke det den låta som vi kunne ønske oss, når selskapet likevel fikk linsensert en låt fra den kristna jøden. Men det skal nok sikkert match'e story'en i filmen også, så det var mange hensyn å ta her.

Så følger klisne ballader av Sheila Nicolls og The Beta Band, før Elvis Costello drar "Shipbuilding". Forøvrig en av få låter som ikke er best med orginalartist, men er å foretrekke i Robert Wyatts versjon fra '81.

Om Smogs sadcore, Jack Blacks blues eller Stereolabs ambientpop er representativt for hovedpersonens musikksmak, må jeg virkelig revurdere totalinntrykket fra hele filmen, men heldigvis reddes det hele inn av Veltvets klassiker "Who Loves The Sun" før Stevie Wonder runder det hele av med "I Believe" fra '72.

Den eneste låta jeg i tillegg savner fra filmen, er fra scenen i filmen der nerden Dick "legger grunninga" hos en av de kvinnelige kundene med sine fagkunnskaper om Stiff Little Fingers. Den scenen er ikke med i boka, men SLF fortjener unektlig en låt for gjøre kjærestepar av de to.

Ser man årstallsmessig på denne samlingen, slår det meg også hvor lite rein 80-tallsmusikk som er med her, tatt i betraktning at handligene egentlig kretser omkring folk som var unge i dét tiåret.

I beste High Fidelity-stil avrunder vi med en Topp Fem-liste over de beste låtene på skiva:
1. Velvet Underground: "Oh! Sweet Nuthin'"
2. Velvet Underground: "Who Loves The Sun"
3. Love: "Always See Your Face"
4. 13th Floor Elevators: "You're Gonna Miss Me"
5. John Wesley Harding: "I'm Wrong About Everything"


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nick Hornbys Gutter Er Gutter blir film

(30.11.00) Etter suksessen med High Fidelity, har regissørene Paul og Chris Weitz kasta seg over den tredje Nick Hornby-boka About A Boy (på norsk, Gutter Er Gutter). Horekunden Hugh Grant er tiltenkt hovedrollen som ungkaren Will.


Kjærlighet i vinyl-kulisser

(11.08.00) I kveld er det premiere på Stephen Frears filmatisering av Nick Hornbys legendariske og fem år gamle rockeroman "High Fidelity" på norske kinoer. Uansett er dette blitt en kjærlighetsfilm, mer enn en musikkfilm, og vinyl-nerdenes univers blir aldri noe mer enn kulisser. Likevel er det en utleverende og ærlig guttevinkling på penis-komplekser og pule-komplekser ("dumpa du meg fordi han var bedre enn meg i senga?"-dialog), som virker befriende på oss gutta. Og som forsåvidt bekrefter at vi nok tenker mer med det lille hue enn det store, og at alt vi ellers fortar oss er en forlengelse av kjønnsorganet.


Nick Hornbys High Fidelity i filmatisert premiere 11. august

(31.07.00) Kommunenes Filmcentral setter opp den amerikanske filmversjonen av Nick Hornbys kultkjærlighetsroman for platesamlere; "High Fidelity" på norske kinoer fredag 11. august. I følge amerikanske rapporter har regissør Stephen Frears klart overgangen fra London til Chicago og overføringen av dialogene fra boka riktig så bra.


Springsteen i "High Fidelity"

(23.03.00) Suksessromanen "High Fidelity" av den engelske forfatteren Nick Hornby er klar for lerrettet. På rollelista finner vi Bruce Springsteen - som spiller seg sjøl.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.