Pain: Rebirth

Man kan vel si at personen som står bak dette bandet, nemlig svenske Peter Tägtren, høyst trolig ville vært et offer for mine venners sviende kommentarer på byen, hadde han befunnet seg i Oslo på en fredags-kveld.


Mannen poserer som tøff og hard, i latex-kåpe og i liksom-uturistiske omgivelser i denne platen. Med andre ord en gjøgler, men jeg skal prøve å ikke bry meg for mye om dette i anmeldelsen.

Det første som slår meg med denne platen er at det høres ut som en poppa versjon av Fear Factory, selv om dette kan være vanskelig å se for seg. Alle beats og all kompet er programmert, og på toppen av dette har vi gitarer med alt for mye distortion, og vokalmessig minner det meg om et annet svensk band; Misery Loves Company. Det er ikke et kompliment.

Jeg skammer meg over metallen, så vel som mesteparten av rocken som blir spydd ut i disse dager, og band som dette har ingenting å tilføye, ingenting å gi. Pain...Stakkars Peter er så hard og han har det så forferdelig vondt at han bare må lage Cyber-metallrock. Au.

Nei, dette blir for stakkarslig for meg. Har man et studio og et håp om å få en notis i siste nummer av Metal Hammer, lager man musikk som dette. Pain...Yes indeed!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Pain: Psalms of Extinction

(06.10.07) Petet Tägtgren er en travel mann, og midt i mellom alle hans tusen prosjekter har han funnet tid til å gjøre nok en skive med Pain. Psalms of Extiction fortsetter der forrige skive slapp, noe som kanskje er like greit i en tid der alle skal revolusjonere, overraske og sjokkere.


Infernalsk helg på Rockefeller og John Dee

(16.04.01) (Oslo/PULS): Tidenes første Infernofestival ble arrangert nå i påskehelgen. Det ble for festivalgjengerne en litt forskrudd påskefeiring, hvor et av hovedtemaene var Jesu' død og oppstandelse sett fra en litt annen synsvinkel. Stikkord kan nevnes som blant annet opp-ned-pentagrammer, opp-ned-kors og verdens lengste og tøffeste skinnfrakker. Selv var vi i en satans god stemning, da vi med mjød i kroppen skulle begi oss ut på vår ferd ned til de mørke festivalkamre. God stemning hersket også blant de øvrige festivalgjengerne. Vi tror de alle var ganske glade inne i seg, selv om mange av de så fryktelig slemme ut.


Bring Me The Horizon - helt hinsides bra!

(26.06.26) For min del tror jeg ikke noe annet band på Tons kommer til å overgå denne konserten. Jeg havnet i en fullstendig konsertboblerus, og ville ikke at konserten skulle ta slutt.


Da strømmen tok President

(25.06.26) Bandet som først dukket opp i fjor er virkelig noe å følge med på fremover, for dette rocker!


1001 - 1002 - Black Debbath!

(25.06.26) Ingen band i verden har spilt på flere Tons of Rock enn Black Debbath. De har spilt på alle festivaler (inkludert den som ble avlyst fordi det kom en liten pandemi).


Velkommen til Tons of Rock!

(24.06.26) Tons of Rock har blitt en av de mest inkluderende festivalene i hele verden. Og nå er vi i gang!


Jan Eggum i eventyrlige omgivelser på Herfra Gård

(24.06.26) Det finnes konserter man gleder seg til, og så finnes det konserter som overrasker og setter seg fast i minnet lenge etter at siste tone har klinget ut. Slik var opplevelsen da Jan Eggum gjestet Herfra Gård på Sokna under Sankthans-feiringen 23. juni.


Clive Davis (1932–2026)

(23.06.26) Han var arkitekten bak et halvt århundre med musikkhistorie.