Madonna: Music
I en perfekt verden burde Belinda Carlisle være på TV hele tida, het det i en singelanmeldelse i denne publikasjonen midt på 80-tallet. Etter undertegneds oppfatning er det ikke så mye å utsette på dette scenarioet, heller: På Fløyen, en solrik seinsommerdag, med utsyn over Stadion, Den Nationale Scene, Torgallmenningen, Laksevåg og Madonna i øret.
Madonna har en nesten uvirkelig evne til å ligge midt i vår tid, samtidig som hun alltid evner å være helt i front. Hennes valg av produsenter kan illustrere mitt poeng. William Orbit fikk gjøre gigantsuksessen "Ray Of Light" (1998), og alle andre popstjerner hadde jo gitt ham minst én ny sjanse ikke minst etter at han også ratta fram Madonnas kommers-bombastiske utgave av Don McLeans "American Pie".
Og ja han får være med på laget, men hovedprodusenten denne gang bærer navnet Mirwais Ahmadzaï. Han er franskmann, og har ganske riktig fått Madonna til å dra noen franske verselinjer. Men mest har fruen tillatt Ahmadzaï å leke med hennes røst. Det gjør han til gangs, og resultatet er mildt sagt vellykka.
Noen vil nok mene dette er helligbrøde i seg sjøl. Jeg mener; ei jente som uten hjelpemidler av noe slag kan synge som Madonna gjør i "I Deserve It" Man tukler liksom ikke med Picasso. Men det er altså det franskmannen gjør. Han velter seg i looper, vocodere og allverdens moderne tekniske duppeditter. Men han beholder alltid konsentrasjonen der den skal ligge hos Madonna.
Med unntak av singlene som har kommet i forkant av "Music", er det siste vi hørte fra Madonna hennes helt fenomenale bidrag til soundtracket på "The Spy Who Shagged Me". I mine ører er nok "Beautiful Stranger" det beste hun har gjort siden "Live To Tell". Gitar-trikset derfra gjentas nå bare i "Amazing", men det gjør som du skjønner ingen ting.
Med "Music" har Madonna levert et album for dansegulvet, men like mye hjernen som for kroppen. Hun er virkelig en kløpper til å skrive gode, enkle tekster om kjærlighet. Eksempler; "Runaway Lover", "What It Feels Like For A Girl".
En av sangene er bygd rundt dette postulatet: Nobody´s perfect. Mulig det, men enkelte kommer i sannhet temmelig nær.
Del på Facebook | Del på Bluesky